Foringshuset er endelig på plass på "stubben". Det trenger litt "upshining", men utseendet betyr trolig mer for fuglemateren enn for fuglene.
Da vi felte det store grantreet utenfor kjøkkenveggen - og kjøkkenvinduet - mistet vi mye fugleliv.
Treet - som var en slags "edelgran", trakk til seg mange fugler ved sin blotte eksistens.
I tillegg hengte vi ut fuglemat på de greinene som kunne sees fra kjøkkenvinduet.
Slik fikk vi orkesterplass til et rikt dyreliv.
Fugler og ekorn gav oss to gamle, samt besøkende barnebarn, mange gleder.
Men treet ble for voldsomt og måtte i bakken.
Da ble det fære fugler og ekorn å se på.
For ikke å miste fuglelivet helt, lot vi en høg "stubbe" stå igjen.
Der har vi nå plassert et av de to fuglematingshusene som husets gartner lagde i husets stil og farger for mange år siden.
Det bærer tydelige merker etter tidens tann, men dette er trolig mer til ergrelse for husets eiere enn for fuglene.
Huset - og maten vi legger ut - er beregnet på småfuglene.
Det bryr ikke skjærene seg om.
Ubeskjedent forsyner de seg av brødsmuler og solsikkefrø.
Det blir derfor lite igjen til dem som maten egentlig er beregnet på.
Gartneren - og i dette tilfellet også snekkeren - har utstyrt foringshuset med sperrelister som skal gjøre åpningene til matfatet mindre, og maten vanskeligere tilgjengelig, men skjæra er en akrobat og lar seg vanskelig stoppe når det er noe den vil ha tak i.
Foringshuset trenger en "upshining", bl.a. nytt listverk her og der.
Vi får kanskje også overveie nye skjærehindringer.
Ikke slik at jeg ikke unner skjærene mat, men dette foringsstedet er for småfuglene - finkene, sprvene, meisene, bokfinkene, dompapene og eventuelle andre småfugler som gleder oss med sitt nærvær utenfor kjøkkenvinduet.
Dukker det opp en forvirret grå- eller svartrost som foretrekker brødsmuler og solsikkefrø framfor meitemark og bær, er de velkomne de også.
Og skulle det komme et ekorn, er også det velkomment.
Enten det forsyner seg av maten i foringshuset, eller av meisbollene og kokosnøtta vi har hengt opp på stativet som foringshuset hviler på.
Snart er det forresten tid for julenek.
Også nek er det plass til på foringshuset.
Så her er det plass til mat for noen og enhver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar