Klikk på bildet for å se større versjon
Frøskolmene har ligget ute i hele vinter. Noen frø trenger et kuldesjokk for å bli spiredyktige. Vi får håpe at reddikfrøene er blant disse. Våre frø skulle nå være behørig "stratifiserte".
Jeg er trolig Norges dårligste reddikdyrker.
Reddikrøttene klumper seg ikke, men forblir tynne som fyrstikker - eller enda tynnere.
Det ble altså ingen reddiker sist sommer, men reddikplantene bød på vakre, hvite blomster som senere på høsten gikk over i frøbelger.
I stedet for å rive dem opp, lot vi dem stå ute vinteren over.
Nå har vi klippet dem ned og frigjort frøene som har overvintret inne i belgene.
Om frøene er spiredyktige vet vi ikke, men i jorda skal de.
Dårligere resultat enn i fjor kan det ikke bli - uansett.
Dessuten sår vi fra pose.
Vi gir med andre ord ikke opp.
Tvert i mot.
Jeg skal følge rådet fra hageentusiasten Villrose og legge et bunnlag av kugjødselkompost som reddikene kan strekke seg mot.
Forhåpentlig skjønner de da at de skal vokse nedover og ikke bare legge seg makelig oppe på jorda.
Hvert år er entusiasmen stor og håpet lysegrønt.
Når sommeren og høsten kommer er skuffelsen - og forundringen - som regel like stor.
Kommer "det grønne skiftet" i vår hjemlige reddikrabatt denne sommeren?
Kanskje lykkes vi med hjemmedyrkede frø?
Det ville vært ekstra morsomt.
Skjønt, la oss ikke legge lista urealistisk høyt.
Enhver velutviklet reddik, er en seier!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar