Klikk på bildene for å se større versjon
Da vi skulle sette oss på krakken på plenen og nyte utsikten over Oslofjorden, var den "opptatt". Noen brukte den til lagringsplass for matavfall.
Da vi fjernet krakken, kom et lager av avgnagde kongleskjell til syne.
Dagen etter tok vi den "skyldige" på fersk gjerning. Her sitter "synderen" og trykker med en kongle i munnen og venter på at vi skal forsvinne slik at den kan fortsette måltidet.
Vi liker å ha besøk av ekorn.
Både på foringsbrettene og i hagen forøvrig.
De par siste årene har vi måttet felle tre-fire trær som er blitt for store.
Et av trærne stod rett utenfor kjøkkenvinduet, og fungerte som klatrestativ og tumleplass for de pelskledde akrobatene.
Ville ekornene forsvinne når treet forsvant?
Så galt gikk det heldigvis ikke.
De dukker fortsatt opp på foringsbrettet, løper på hustaket og hopper uforferdet fra taket over i de buskene og trærne som fortsatt fins.
Spesielt aktive er de i naboens furuhekk på tomtegrensen hvor de både boltrer seg og finner kongler som de kan knaske på.
En yndet plass er en kraftig furugrein som luter inn over vår tomt.
Under den står en av våre hagekrakker - nemlig utsiktskrakken.
Rett som det er, er det skall fra kongler som ekornet har kost seg med, på setet.
At ekornet - som er forholdsvis stort - finner noe som er verdt å gnage fram, i en liten furukongle, kan overraske, men ekornet er ikke storforlangende.
Det setter tydelig pris på de små godene som konglene byr på selv om det må streve og gnage for å komme fram til godsakene.
Restene fra måltidene taler sitt tydelige språk.
Både hagekrakken og bakken under er full av kongleskjell og rester etter det som med menneskelige øyne, vel må sies å være ganske frugale måltider.
Med ekornøyne ser det åpenbart annerledes ut.
For å beholde ekornene i hagen, tar vi gjerne jobben med å rydde opp etter dem.
Og skulle vi ikke alltid være ajour, tåler vi nok litt rot under spisestedet en stund.
Det er tydelig tegn på at vi har en levende hage, hvor både dyr og mennesker finner noe å glede seg over.
Sånn sett er konglerestene synlige tegn på at hagen oppfyller sitt formål.
Nemlig å skape trivsel og glede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar