Varmkomposten har dampen oppe

Foto: Kow d. e. 21. juni 2018© 

Klikk på bildene for å se større versjon

Rabarbra-restene legges i varmkompostbingen sammen med det øvrige matavfallet fra husholdningen. Under er komposteringen i full gang.

Komposten er full av meitemark og fluelarver. Når komposteringen er på det varmeste, trekker meitemarkene unna, mens fluelarvene er usedvanlig mange og aktive i den høye temperaturen.

Vil man ha fart på varmekomposten, skal  man tilsette rekeskall.
Fra et selskap hos en av våre døtre for omlag 14 dager siden, fikk vi med ganske mye rekeskall hjem.
Vi blandet det i varmkomposten og rørte skikkelig rundt.
På toppen la vi et tjukt lag med rabarbrablader.

Dette satte fart i komposteringsprosessen, som forøvrig var godt i gang allerede på forhånd, men som nå fikk opp farten ordentlig.
Varmen steg mange grader.
Etter noen dager var rabarbrabladene svarte og råtne.
Vi rørte kratig om på massen, la på ytterlige lag med blader, og kastet samtidig oppi tørt løv fra området rundt kompostbingen.

Den første dagen og natta etter at vi hadde tilsatt rekeskallet, luktet det ikke godt fra bingen.
Det skal villig innrømmes.
Det skyldtes åpenbart mengden rekeskall.
For vi har mange ganger tilsatt rekeskall uten at det har luktet fra bingen.
Det gjelder bare å røre kraftig så innholdet i bingen blir godt blandet.

Etter et døgn var odøren borte.
Nå er komposten luktfri selv om nedbrytingsprosessen pågår for fullt.
Komposteringen fungerer som den skal.
Vi tilsetter matrester, rører godt for å få luft i kompostmassen - og alt fungerte etter oppskriften.
Vanskeligere er det ikke.

Temperaturen er nå så høy at meitemarkene søker tilflukt langs veggene og på toppen av isoporen som isolerer bingen.
De små maurene er ikke å se.
Men fluene ser ikke ut å gjøre seg noe av varmen.
De legger sine egg, og mellom rabarbrabladene på toppen av kompostmassen kryr det av feite, hvite fluemarker.
Forhåpentlig hjelper de til med å hode forråtnelsen og formuldingen av matrestene og tørrstoffene i gang.

Vi har mange ganger i årenes løp tømt bingen for fin, næringsrik kompost og forbedret jorda i bed og potter.
"Om vi lever og har helsa", som moren til familiens gartner pleide å si, kan vi til våren på ny hente ut ny, fullgått kompost som forbedrer jorda og gir plantene nødvendig næring og sporstoffer.

Vi har sagt det før, og sier det igjen: Å kompostere er en vinn-vinn situasjon.
Det er bra for hagen - og bra for miljøet.
Selv om bilene snytes for litt biodrivstoff.