Foto: Kow d. e. 17. juni 2018© Klikk på bildet for å se større versjon
Skjærsminen blomstrer og dufter rikelig. Men dessverre kort denne sommeren. Først ble den påvirket av den langvarige tørken. Deretter vasket det kraftige regnet av mange av kronbladene.
Skjærsminen på den øverste plenen har gledet oss i mange ti-år.
Den ble plantet da vi anla hagen på midten av 1980-tallet.
År om annet klipper vi den ganske brutalt tilbake.
Det tåler den godt.
Hittil har den kommet igjen med fornyet kraft - og overdådig blomstring.
Det vi har, er åpenbart en duftskjærsmin.
Den sprer godlukt i hagen.
Og når vinden hjelper til, dufter det godt både på verandaen og i stua, når døra står åpen.
Duften minner om markjordbær.
Det dufter m.a.o. sommer.
I vinter var familiens gartner redd for at de voldsomme snømengdene skulle brekke den ganske sprø busken helt ned.
Det så ganske stygt ut.
Skjærsminen var - som de andre prydbuskene på øvre plen - helt dekt av et tjukt lag med tung snø.
Men etter hvert som snøen tinte, rettet greinene seg opp, og busken inntok sin høyreiste, naturlige fasong.
Den har neppe hatt vondt av oppholdet under snøen, for blomsterfloret er like rikt og velduftende i år som tidligere.
Min ønskebusk! Jeg har ønsket meg en slik i mange år, men til nå har vi ikke funnet plass til den. Arealet er stort nok, men slike busker trenger jo litt jord å stå i, og det er det mangel på der det kanskje er lunt nok. Så derfor får jeg fortsatt nøye meg med å nyte andres duftende vidunder. Denne ser flott ut!
SvarSlett