Foto: Kow d.e. 06.08.2018 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Agurkplanta var stor da den kom, og har fortsatt å vokse. Den blomstrer rikt, og har begynt å utvikle agurker.
Agurkene kommer i ulikt tempo.
Denne planta har båret mange agurker tidligere. Den ble klipt ned, og var bare en grønn stilk da den kom. Den har vokst godt under ferieoppholdet, og har begynt å prodsere agurker igjen etter en kort hvileperiode.
Mitt 13 år gamle barnebarn, Mia, har interesse for det som vokser og gror.
Hun har grønne fingre, som det heter.
Denne sommeren har hun satset på agurker.
Mens hun var hjemme, dyrket hun agurker på egen veranda.
En plante leverte mange fine agurker, gjorde seg ferdig, og ble klipt ned.
En annen lå litt etter i løpet.
Den vokste også bra - og bar blomster.
Da Mia og familien skulle på ferie, ble de to plantene plassert som sommergjester på verandaen til "Fama" og "Moff", dvs. farmor og farfar, altså oss.
Å ha planter i pensjon er et stort ansvar.
Hva om de ikke likte seg hos oss?
Hva om de ble ødelagt?
På verandaen var det kanskje i mørkeste laget, men der ville de i hvert fall ikke bli spist av rådyrene.
Plantene må tydeligvis like seg der de står.
Begge har vokst, og satt blomster.
Og begge har begynt å få agurker.
Nå har "Fama" og "Moff" fått en ny bekymring.
Ferien er over, og plantene må flyttes hjem til Mia igjen.
Vil de tåle flyttingen?
Den største planta har agurker ytterst på de lange, skjøre stenglene.
Vil plantene og agurkene komme helskinnet fram til sitt egentlige bosted?
Fortsatt står sommergjestene trygt på vår veranda.
Men avskjedens time nærmer seg.
Og vi går i urolig spenning som foran en fødsel.
Vil mor og barn komme fra det med liv og helse i behold?
Selv kan vi ikke gjøre annet enn å håpe det beste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar