Pelargonier over alt

 Stua i underetasjen er egentlig et bibliotek. Fra februar og utover er den imidlertid mer som et drivhus å regne. Full av velvoksne pelargonier og stiklinger.

 

 Også "gjesterommet" må huse sin andel av pelargoniumstiklinger.

Vi er glad i pelargonier. Fruen i huset foretrekker den lett rosa varianten, "Dronning Ingerid", mens familiens gartner liker de sterkt røde. 

Pelargoniene lager vi selv. 

Når vinteren nærmer seg tar vi pelargoniene opp fra blomsterbed og urner, planter dem om i lettere håndterbare plastpotter og flytter dem innendørs.  Noen må stå i "vedskjulet" i kjelleren vinteren over, mens noen får stå i stua i underetasjen eller i gjesterommet.

Når våren kommer, blir de fleste - og de mest frodige - plantene klipt ned. Men ikke alle. Familiens gartner liker planter av ulik størrelse og fasong. De som ser mest originale ut, får være som de er.

En familietradisjon

De plantedelene som blir klipt av, blir brukt til stiklinger.

Når det gjelder stiklinger av pelargonium, fins det to "skoler". Noen sverger til å sette stiklingene i vann slik at de slår røtter. Andre finner det best å stikke dem i jord etter at de har fått "tørke" en times tid.

Familiens gartner foretrekker å sette stiklinger i vann. Det lærte han av sin far og mor da han var barn. De hadde begge "grønne fingre" og masse erfaring med og kunnskap om planter og hagestell. Å formere pelargonier ved hjelp av stiklinger, er m.a.o. å videreføre en familietradisjon.

Når man planter stiklinger med røtter, og passer på at jorda har passe fuktighet, slipper man å pakke plantene inn i plast eller annet som skal bevare fuktigheten. Stiklingene klarer seg selv, og det er uhyre sjelden at noen ikke slår skikkelig rot og blir til nye, kraftige planter som tåler å tilbringe sommeren utendørs i sol og regn, stille og blåst.

Og pelargoniene blomstrer. Både veteranene og de nye av året. 

Krever litt stell

Ulempen er at de må "plukkes" etter hvert som blomstene har gjort seg ferdige og nye knopper og blomster skal overta. Skjønt, egentlig er plukking, pynting og stell bare koselig - når man har tid. Tar man en samtale med planetene samtidig, kan det stimulere trivselen både hos plante og gartner.

Noen mener at "dronning Ingrid" er en inneplante. Den blir riktignok pjuskete i regn, men ellers trives den og pynter opp i krukker og kar utendørs. Og får den stå helt eller delvis under tak, krevet den minimalt med stell, og takker med vakre lett rosa blomster hele sommeren.

Foreløpig står alle pelargoniene innendørs, men med det første skal de "voksne" plantene herdes. Da må de flyttes ut om dagen, og tas inn om natta. Nattefrost må de ikke utsettes for. Men sol - og ikke minst blåst - må de lære seg å tåle. For det blåser mye på våre kanter. Det må både folk og planter leve med. Og tåle.