Fine knopper, men ... ?

Foto: Kow d.e. 2021 ©

Pinseliljene har fine knopper, men blir det blomster? I år har vi vannet og vannet.

 

I rosebedet langs sørveggen har vi to tuster med pinselinjer. De har stått der i mange år, men har vokst og blitt delt noen ganger.

 

Den ene tusta viser ingen tegn til knopper i år - i alle fall ikke ennå. Det gjør heller ikke de plantene som vi har delt av tidligere år.

 

Flere knopper, men ...

Den andre planta i rosebedet har imidlertid flere, fine knopper. Den ser riktig lovende ut.

 

Men det har den gjort mange ganger. Den har imidlertid sjelden holdt det den har lovet. Bare noen få av knoppene har vanligvis slått ut i blomst. Resten har "tørket" inn. 

 

Om det egentlig dreier seg om tørke, tviler "familiens gartner" på. For han har vannet og vannet og vannet. Uten at det har gjort noen forskjell. Hvert år har flere av de lovende knoppene "tørket inn" eller "råtnet" og ikke blitt til blomster.

Bedet er beriket med kompost og vannet jevnlig med vann iblandet oppløst hønsemøkk. "Sultedød" burde det derfor ikke dreie seg om. Årsaken har vi imidlertid aldri funnet.

Blomster i år?

Også denne våren har "familiens gartner" passet nøye på at plantene i rosebedet - iberegnet pinselinjene - ikke har hatt det for tørt. Sola og vinden tørker fort opp råmen i bakken, så han har vannet og vannet.

Foreløpig ser blomsterknoppene på pinseliljene riktig lovende ut. De er kanskje færre enn tidligere år, men saftsprengte og struttende.

Nå krysser vi fingrene og håper at de blir til vakre, hvite blomster med rødt og gult "soløye" i midten.

Men "kloke" av skade spenner vi ikke forventningene altfor høyt. Vi er blitt skuffet så mange ganger.

Skal vi endelig få se alle knoppene bli pinseliljer denne våren?

Vi håper - og tillater oss en aldri så liten forsiktig tro.