Pupurjonsokkoll

Foto: Kow d.e. 2021©

 

Jonsokkoll vokser hver vår fram på den nederste plenen. Og hvert år må den vike for gresskliperen. Men den kommer ufortrødent tilbake.

 

 "Familiens gartner" liker jonsokkoll (Ajuga pyramidalis). Spesielt purpurjonsokkoll. 

 

Vi har to plener i vår hage. 

 

Opprinnelig skogbunn

Plenen på det øverste hagenivået er sådd i tilkjørt jord som er fylt på kjempestore steiner med en tjukt leirelag over. Der vokser det gress og mose og vanlige ugressplanter som man finner i de fleste norske plener. Men der er ingen jonsokkoll.

Den nederste plenen er sådd på den jorda som dannet den opprinnelige "skogbunnen" på stedet. Her har mange slags planter dukket opp i tidens løp. Noen har vi fjernet, og noen har gressklipperen tatt seg av.

 

Men én har overlevd. 

 

Årvisst vårtegn

Purpurjonsokkollen (Ajunga  reptans Atropurpurea) dukker opp i plenen år etter år. Det er en lav, teppedannende plante som blomstrer i mai-juni. Blomstene er uanselige, men bladfargen er fin. Og jo lysere planta står, desto finere blir den.

 

Purpurjonsokkoll er nøysom og hardfør, men den har et grunt rotnett og kan lett dø ut når det er barfrost. Fortsatt er det noen planter i plenen vår, men barfrosten i vinter ser ut til å ha tatt knekken på flere. Årets planter er færre enn de pleier å være.

Jevnet med jorda

Nå må plenen klippes. Det gleder vi oss ikke til, for da blir jonsokkollplantene - både de grønne og de purpurfargede - jevnet med jorda. Å slå rundt dem og klippe inntil med hagesaksa, blir for plundrete. Vi har forøvrig andre blomsterplanter som vokser i den samme plenen, og som vi behandler på den måten.

Jonsokkollen dør nok ikke ut selv om vi behandler den hardhendt. Maurene sies å hjelpe til med spredningen av frøene. Plantene utskiller i følge ekspertene et klissete, søtt stoff som maurene liker. Slik får den maurene til å gjøre jobben. Og arbeidsmaur er det nok av her.

 

Jonsokkoll har dessuten effektive jordstengler som ikke ødelegges av gressklipperen. Rotstenglene skaper nye planter og danner tuer. Jonsokkoll er derfor en standhaftig plante - selv i en plen som slås med motorisert redskap.

Jonsokkoll vokser i "skogeng og tørre bakker" over hele landet, opplyser Naturfakta. Det medfører nok riktighet. Bevisene fins på vår plen.