Ruteliljene - rådyrmat

  Foto: Kow d.e. 2021 ©

 

To små ruteliljer stikker hodet forsiktig opp av staudebedet ved gårdsplassen. Det er "klokt" for de lever farefullt.

 

 

I det vesle bedet ved vestveggen der klematisplantene står, har vi en tuste med ruteliljer. Men dem har vi liten glede av. For hvert år spiser rådyrene opp blomstene. Det har de også gjort denne våren, selv om vi har forsøkt å sperre vegen fram til blomstene med både en hagestol og vangen til en gammel lekegrind.

Flere planter

I håp om å få glede av noen av blomstene, delte "hagens gartner" for noen år siden tusta ved vestveggen og plantet løker på ulike steder i hagen. Det var vellykket - i første omgang. Rådyrene fant imidlertid fram til de nye plantene og forsynte seg av blomstene.

 

I år er ruteliljene - eller vipeeggene, som de også kalles - allerede spist. Alle er blitt rådyrmat bortsett fra to små, uanselige planter i staudebedet ved gårdsplassen. Ved et slags under har de fått stå - foreløpig. 

 

Står midt i tråkket

Kanskje er forklaringen er at de er små og uanselige. Kanskje går de i ett med omgivelsene. Eller kanskje har rådyrene bare ikke nådd å spise dem ennå. Og det er rart for de står akkurat der rådyrene skritter gjennom staudebedet når de går fra gårdsplassen, over fjellrabben ved inngangen og ned i skogdelen av tomta.

Å tro at vi skal få beholde disse blomstene og nyte synet av dem til de visner ned, er nok i overkant optimistisk. Da måtte vi nok gjerdet dem inne.

 

Så vi får avfinne oss med vår skjebne og nyte synet så lenge vi kan. Det blir neppe lenge.