Vårkjærminne preger det vesle staudebedet på denne tiden av året. For 5 dager siden begynte de å blomstre så smått.
I dag - 1. mai - danner de et lyst blått slør over det ellers fatgeløse bedet.
Vårkjærminne (Omphalodes verna) er en vakker, lysblå vårblomst som raskt danner tuer og tepper i blomsterbedet. Vi fikk den inn i hagen etter et sånt hagelagsmøte hvor man bytter planter, eller gir bort planter som man har overskudd av.
Og vårkjærminne får man raskt mye av. Den vokser i all slags jord, i sol og i skygge og tåler både kulde og varme.
Gror som de vil
Våre planter står ganske lyst, og har spredd seg kraftig ved egen hjelp. Vi har fjernet noen når de har dukket opp på steder hvor vi ikke vil ha dem, og hvor de f.eks. har stått i fare for å fortrenge andre planter. Ellers har vi latt dem gro som de vil, for vi har inntrykk av at de fleste stauder tåler og tolererer naboskapet. Det skyldes kanskje at vårkjærminne er en nøysom art.
I tillegg til staudebedene og rosebedet på solsiden av huset, har vi bed på den skyggefulle baksiden. Dit har vi denne våren flyttet en del liljekonvallrøtter som vi har gravd opp under vår møysommelige endevending av og opprensning i det store staudebedet.
Plantene enige med "ekspertene"
Til disse bedene skal vi også flytte noen røtter av vårkjærminne. Det burde de tåle - og kanskje til og med sette pris på - selv om oppvekst på skyggesiden nok vil føre til at plantene våkner etter vinterdvalen og blomstrer noe seinere.
Men det gjør ingen ting. Individualitet hos plantene setter "familiens gartner" pris på. Både når det gjelder utseende og andre egenheter verdsetter han "personlighet". Og forsøk og eksperimenter. Så får vi se om vårkjærminne liker seg på den skyggefulle nordsiden slik mange "eksperter" hevder. Skjønt, vi vet bare så altfor godt at plantene svært ofte er uenige med "ekspertene".
Herlig blåfarge. Så koselig å se tidlig på våren.
SvarSlett