Mynte - men hva slags?

Foto: Kow d.e. 2021 ©

For at mynteplantene skal holde seg til sin egen "kohort", har de fått en sementring å "bo" i. 

 

Vi hadde opprinnelig flere slags mynte. Men vi gjorde den bommerten at vi plantet dem i samme sementring. Om noen har bukket under, eller om de har "mutert", vet vi ikke, men nå er det ett slag.

 

Hvilket slag det er, er vi ikke sikker på. Grønnmynte kanskje? Eller peppermynte?

 

Mynte er lett å dyrke, men ikke lett å få til å holde seg på plantestedet. Ved hjelp av rotstengler kryper den dit den helst vil stå. Det gjelder de fleste myntearter.

 

Vi satte tre myntearter i en sementring. Der har mynteplantene holdt seg, men nå er det bare ett slag. Om to har dødd ut, og den tredje står igjen alene, eller om de rett og slett har mutert, vet vi altså ikke. Men det slaget vi har igjen, smaker sterkt og frisk av mynte. 

 

Mynte er en utmerket krydderurt. Har man først smaken for mynte, er det nesten ikke grenser for hva den kan brukes til - enten alene eller sammen med andre ingredienser; i middagsretter, i deserter og i og på bakverk.

 

"Familiens gartner" som har problemer med å få i seg nok væske, lager te på bladene. Vi kutter også opp noen blader og blander i grønn salat.

 

Mynte setter spiss på syltetøy - og supper. 

Har man tid, og ikke er altfor fremmed på kjøkkenet, kan lage myntegele som er godt til pålegg og som tilbehør til skinkestek og andre kjøttretter.

Folkemedisinen mener at te trukket på mynteblader virker mot plagsom oppblåsthet og luft i magen. Dessuten skal de etter sigende virke mildt beroligende.

"Familiens gartner" har drukket mye myntete. Han liker smaken. De bebudede medisinske effektene går han imidlertid ikke god for.

Kanskje er virkningen individuell? Har man problemer med magen, får man prøve. Godt er det i alle fall!