Skjærsminen i fin form etter operasjonen

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

På de sidene som ble beskåret moderat i fjor sommer, blomstrer den store skjærsminenen rikt som før.

 

På den siden hvor vi reduserte den kraftig og fjernet både stammer, grener og kvister er den i ferd med å danne nye skudd som overtar etter de som er fjernet. Neste år blomstrer den formodentlig også på denne siden.  Ny plen er sådd der skjærsminen hadde skyggelagt og drept den gamle.

 

Skjærsmin er en vakker blomst å se på. Dessuten har den i motsetning til mange andre blomstrende hagebusker, en vidunderlig duft. Den dufter "sommer".

 

 

I fjor sommer gikk vi hardt til verks mot skjærsminen som hadde bredd seg ut over en stadig større del av plenen. Den trengte å bli forynget. Den er selvfølgelig beskåret mange ganger før, men nå skulle den bli "trimmet" så det monnet.

 

Brukte hekksaksa

Og "trimmet" ble den. Vi brukte den elektriske hekksaksa på toppen og så å si rundt hele buska. På den siden som vender ut mot plenen, gikk vi ekstra grundig til verks. Når stammer og greiner ble for tjukke for hekksaksa, brukte vi kraftigere redskap.

Pent ble det ikke. Mot plenen så skjærsminen mer enn ribbet ut. Men vi kalkulerte med at den hadde godt av det. Og at den trengte å bli fornyet.

Og så ville vi gjerne ha igjen et stykke av plenen, som den hadde lagt beslag på.

Blomstrer rikt

I år ser vi resultatet. Skjærsminbuska blomstrer som aldri før på nesten alle kanter. Bare der hvor vi hadde fjernet alt av greiner og kvister trenger den mer tid til å komme til hektene. Men prossen er godt i gang. Nytt greinverk vokser fram og blader vokser på gamle kvister og nye skudd nå når lyset slipper til.

Nå puster vi lettet ut. For skjærsminbuska er et av de mange prydbuskene i hagen som vi setter mest pris på. Den har vakre, hvite blomster, friskt grønt bladverk og en vidunderlig duft som når langt utover i hagerommet.

Så denne buska vil vi nødig miste.

Nysådd plen

Den delen av "plenen"som kom til syne der skjærsminen ble beskåret og redusert, var helt uten gress. Den var så "død" og tørr og hard at det nesten ikke var ugress der en gang.

Den har nå fått en "ansiktsløftning". Ny plen er sådd, og det vannes jevnlig for å gi gresset en sjanse til å etablere seg før dette plenstykket tas i bruk.

Alt i alt ser altså resultatet av fjorårets kraftige tilbakeskjæring av skjærsminbuska riktig bra ut. Nå er det weigelaens tur.