Sukkerertene klatrer

 

Foto: Kow d.e. 2021 ©

Sukkerertene klatrer i klatrestativet. I nabodunkene er det tomater til høyre og reddiker til venstre.  Vi har allerede høstet reddiker én gang.

 

 

Vi har en ekstra kjøkkenhageavdeling på terassen. Den består av plastdunker, urner og potter med grønnsaker og urter.

 

Behørig stengt

Terassen har to innganger. Begge er stengt med vanger fra en gammel lekegrind i tre med en hagestol foran. Dette gjør det litt vanskeligere for rådyrene å komme opp på terrassen og fram til plantene.

 

I en plastdunk har vi f.eks. 8 sukkerertplanter. Vi satte 10 frø, men bare 8 spirte. Frøene var ikke helt "nye", så det er vel en spiringsprosent som det ikke er noe å si på.

Klatrer i klatrestativet

I motsetning til en del andre klatreplanter, forstår erteplantene sin iboende bestemmelse. De 8 som det ble noe av, vokser godt og klatrer i klatrestativet som vi har laget til dem av lange pinner og merlinsnøre.

Vi har dyrket sukkererter på denne måten i mange år. Avlingen blir aldri stor på så få planter, selvfølgelig, men det blir en del knaske-erter til "husets frue" og "familiens gartner" - samt til barnebarn som stikker innom.

 

Pillerter i stedet

I fjor hadde vi forlagt boksen med ertene, så da kjøpte vi en ny pose. Men der bommet vi og fikk pillereter i stedet for sukkererter. Det gav med respekt å melde ikke samme sommerfølelselsen og smaksopplevelsen. Ertene var gode de, men belgene var treene og seige.

 

I år har vi imidlertid lett fram og brukt de riktige frøene. Plantene vokser bra og er foreløpig ikke spist av uvedkommende. Det har riktignok vært mange kjølige og sure dager i det siste, nesten uten sol, så noen blomster har ennå ikke vist seg, men når varmen kommer, kommer også blomstene. Håper vi.

 

Det blir en ert per blomst, så vi håper på riktig mange blomster. Og at de får stå i fred. Og rekker å bli søte, sprø og velsmakende sukkererter uten forurensninger av noe slag. Erter som er gode for øyet, gode for ganen - og gode for magen.

 

Nam, nam.