Moskuskattost

 

 Foto: Kow d.e. 2021 ©

Malver - eller moskuskattost (Malva moschata) som de kalles på norsk - gjør seg godt i blomsterbedet.

 

Første gang jeg hørte om malver, var da jeg lyttet til den svenske visa "Flicka från Backafall". Sjømannen er i Karibien, men lengter hjem til sin kjære og til Backafall på øya Ven i Sverige. De tusener eksotiske dufter han kjenner i syden, vil han bytte bort hver eneste en mot å få vandre blant "Backafalls malvor". 

Malve eller kattost

Ikke så lite skuffet ble jeg, da jeg oppdaget at de romantiske malvene på norsk heter noe så prosaisk som kattost.

 

Vi har kattost - eller altså malver - i hagen. 

 

Vi fikk dem i sin tid av omgangsvenner og vet ikke hvor de opprinnelig skriver seg fra. Vi vet bare at vi liker dem.

 

I år er våre malver rosa og de står i rosebedet, ved den øverste plenen nær bjørnebærbuskene og i kanten av den nederste plenen. Godt fordelt, altså. Andre år er de både rosa og hvite og står andre steder. Kattost skifter sted i hagen etter forgodtbefinnende.

 

Det fins flere arter av kattost. Våre er Malva moschata, altså moskuskattost. I Drøbak, her vi bor, blomstrer den fra juli til langt ut på høsten. En flott plante - og vakker blomst!

En fare for norsk natur?

I Dagsavisen for 7. juli ble det imidlertid avfyrt et skremmeskudd. På avisas "litt-av-hvert-side" står det en oversikt over og advarsel mot hagerømlinger. Der står moskuskattost nevnt som et potensielt faremoment.

Det får oss til å tenke på et munnhell vi hadde i ungdommen. "Spis gulrot nå mens det er sunt," sa vi. "Man vet aldri når ekspertene finner ut at de egentlig er skadelige."

Vi får glede oss over moskuskattostblomstene så lenge det går.  Nå er altså også de på veg til å bli en fare for norsk natur, skal vi tro Artsdatabanken.

Akk ja.