Plenen klipt - første gang siden juni

 

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

 

Hvitkløveren er tørr og insektene er visst ikke interessert lenger.

 

 

 

Halve plenen er klipt. Gresset og alle de andre plantene som utgjør plenen, er langt og seigt. Gressklipperen sliter tungt.

Den ganske smale elektriske gressklipperen tar seg en hvil skyggen, før neste halvdel skal klippes. 

Det blir mange turer fram og tilbake når plenen skal klippes med en ganske smal elektrisk gressklipper. Den tar ikke så mye om gangen.

Og denne gangen var gresset langt. Og gjenstridig. For det var ikke bare gress, men tette matter av planter med seige, gjenstridige stengler og blader som pakker seg imaskinen. 

 

Uten oppsamler

Når gresset er langt, setter "famileins gartner" luka til oppsamleren på vid gap og kjører uten oppsamler. Den har nemlig liten kapasitet og blir full raskt.

Med luka åpen spres gresset utover. Der får det ligge å tørke før det rakes sammen, eller "familiens gartner" samler det opp ved å kjøre over på nytt med oppsamleren på. 

Mulch og kompost

Det avklipte gresset kastes ikke! Det blir brukt enten som mulch - bl.a. i bringebærbedet -  eller det tømmes i varmkomposten hvor rekeskall og matrester bidrar til å gjøre den mest næringsrike kompost av det.

 

Varmkomposten blir skikkelig varm. Det damper og ryker av den. Frøene som følger med gresset blir nok derfor fratatt spireevnen før de følger med komposten ut i blomster- og urte-bedene, urnene og pottene. Vi har til nå ikke vært plaget med hvitkløver eller andre "plenplanter" der hvor vi har brukt kompost.

Insektene har hatt sin tid

Før vi kjørte den vesle elektriske gressklipperen over plenen i dag, har plenen ligget uklipt siden midten av juni. Insektene har altså disponert plenen en måneds tid.

Nå tar hagens eiere over. Plen med kort - men ikke for kort! - tett vegetasjon er et behagelig "gulv" i hagen som lokker til mange slags aktiviteter - eller rett og slett til lediggang og avslapping.

Alt grønt er plen

Og den grønne, myke matta bør ikke nødvendigvis bare bestå av gress. 

Mang en hageeier får nervøse rykninger av mose og "uvedkomne" planter i plenen. Det får ikke vi.

Plenen er et bruksareal. Den skal være grønn og myk. Forøvrig kan den huse hva den vil - av gressplanter, kløver, blomster - og mose. For vår del.

Og kan vi glede noen insekter med nektarfylte blomster må de gjerne vokse på vår plen, for vår skyld.

Men noen ganger må vi klippe. Av hensyn til plenen - og av hensyn til dem som har anlagt hagen.

Og nå tiden inne.

Så får insektene smøre seg med litt tålmodighet. Det vokser fort. Masse regn er vi også lovet. Så snart er det nok både kløver og blomster å fråtse i for summende insekter.