lørdag 3. juli 2021

Stemor koser seg på terrassen

Foto: Kow d.e. 2021 ©

 Stemorblomsten trives åpenbart på terassen.
 
Midt ute på terrassen av støpte heller med elvestein på, står det en stemorsblomst. Den er blå og utgjør et vakkert skue mot den grå bakgrunnen.
 
Vi har vår fulle hyre med å fjerne ugress som løvetann og skudd fra parkslirekne og snøbærbusk som forsøker å finne livsrom i sprekkene mellom hellene. Vi bruker kniv og hagesaks og går grundig til verks så snart noe uønsket titter fram. Ja, enkelte ganger tyr vi sågar til Round Up.
 
Går utenom
Men stemorsblomsten lar vi stå. Midt i "trafikkfeltet". Vi går pent utenom og passer på at vi ikke skader eller ødelegger den med tråkk eller stoler eller andre gjenstander som hører hjemme på terrassen.
 
Stemorsplanter er erfaringsmessig ikke pene lenge. De "blomstrer av", som man sier, og blir hengslete og strantne - eller rett og slett dør. Men ikke stemorplanta på terrassen.
 
Stått lenge
Den dukket opp sent i mai og har blomstret fra tidlig i juni til nå. Og: Den er like frisk og fin ennå enda vi har gått inn i juli.
 
Det er sand mellom og under hellene, og sand har lite næring, men drenerer godt. Så hva lever den av? Det har regnet en del i sommer, men også vært perioder med steikende sol og tørke. Hvor får den vann ifra? Ikke av oss.

Hva lever den av?
Og hvor får den næring fra? Bladene er friske, saftspente og grønne som hos en plante som står i næringsrik jord. Hvor har den røttene sine? Og hva finner den der?

Vi har hatt stemorplanter i urner og potter på terrassen tidligere, men ikke i år. I år har vi bare denne ene - samt en annen liten stemorsplante, foreløpig uten blomster, i en av de andre sprekkene mellom terrassehellene.

Maurene gartner?
Men vi har maur. Masse små, iherdige jordmaur som lever og arbeider under og på vår terrasse. At maur frakter frø er velkjent. Vi mistenker maurene for å være de egentlige gartnerne i dette tilfellet. De har sikkert sikret seg frø fra tidligere sesonger og fraktet dem hjem. Trolig har de blitt overrasket når ett av frøene hverken lot seg spise eller var bruktbart som bygningsmateriale, men ble en plante. En vakker blå blomst som vokste opp til glede for menneskene på terrassen.

Levende matfat?
Og kanskje til nytte for maursamfunnet. For hvem vet hva en maur kan ha nytte - eller glede - av. Skjønt, estetisk sans kan de vel ikke ha. Men mat og sunne safter forstår de seg åpenbart på. Så kanskje er den blå stemorsblomsten midt på terassen er et levende matfat for maurene.

Men for de tobente som redde for å ødelegge, går forsiktig utenom er den en blott og bar skjønnhetsopplevelse. En romantikkens blå blomst og et lite naturens under midt på terrassens steinørken.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar