Engtoppklokke

 

Foto: Kow d.e. 2021 ©

Tidligere hadde vi bedet fullt. I år er det bare noen enslige her og der.

 

 

Tidligere år har vi hatt mengdevis av toppklokker i rosebedet og i staudebedene. I år er det heller dårlig.

Hvorfor vet vi egentlig ikke. Vi kan vanskelig tro at rådyrene har spist alt og er alene om skylda. Kanskje "familiens gartner" er den egentlig skyldige?

Dårlig år

Plantene i rosebedet forsynte rådyra seg grådig av før vi fikk opp stengslene. Der stod stilkene igjen i 10 centimeters høyde mens knopper og tidlig utsprungne blomster var spist. Med unntak av noen planter som antakelig stod litt for vanskelig til for de langbeinte.

Så i år har vi bare noen ganske få i vanlig størrelse samt noen helt korte som så vidt stikker hodene over den nederste bladkransen.

Engtoppklokke

Toppklokke heter Campanula glomerata på latin. Det fins vanlig Campanula glomerata, som kalles Engtoppklokke, og Prakttoppklokke, Campanula glomerata "Superba". Den siste har blomstene på toppen av stilken. 

 

Vi har Engtoppklokke-varianten med blomster - og dermed frø - oppover stilken og i toppen. 

 

Toppklokke har lang tradisjon i norske hager. Store norske leksikon mener at den kan ha vært dyrka her så langt tilbake som på 1700-tallet. 

 

Og det er ingen østlandsplante vi her snakker om. Den skal være registrert så langt nord som i Sør Varanger.

"Familiens gartner" den skyldige?

Engtoppklokke sprer seg lett. Den formeres ved frø og ved rotstengler, såkalt klonal formering.

For å hindre uhemmet spredning har "familiens gartner" gjerne klippet ned blomster som er gått i frø, og fjernet dem. Han har satset på at det ville bli frø nok tilbake, og at klonal formering ville sikre etterveksten.

Det kan ha vært en feilvurdering. Årets planter skal derfor få stå med frøene på i håp om at nysådde planter vil pryde bedene neste år.

For engtoppklokke er en fin staude som vi gjerne vil ha i hagen. Nå overlater vi til naturen å ordne opp.