"Kjempe"-leddved offer for motorsaga

Fotos: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

 Klikk på bildene og se større versjon!  

 

Tartarleddved blir ca. 3 meter høyt, sier ekspertisen, men dette treet er "litt" mer enn 3 meter høyt. Det er nok godt over 4 - kanskje mer enn 5.

 

Utsikten mot vest er blitt en annen - for oss og formodentlig for naboene på oversiden. 

 

 

 

To stubber står igjen for å gjøre det vanskeligere for rådyrene å brøyte seg vei inn i hagen. Men kjenner vi dem rett, finner de selvfølgelig andre veier.

 

Da han anla hagen på begynnelsen av 1980-tallet, plantet "familiens gartner" ut to like busker. Den ene plantet han nær tomtedelet i nordenden av hagen mot veien, og den andre på tilsvarende sted i sørenden.

Buskene hadde mellomstore litt spisse ovale blader, uanselige rød-rosa blomster og røde bær. 

Da plantene var unge, var barken relativt glatt. Men etter hvert ble barken grov og knortede, og deler av de ytterste lagene flaket av.

Tartarleddved?

Familiens gartner har ment at det var planter i lonicera-familien - nærmere bestemt tartarleddved - han  hadde plantet, og han har behandlet dem der etter. 

 

Han har antatt at de røde bærene har vært giftige, så de første årene da buskene ennå var lave, klipte han av bærene og kastet dem i restavfallet for destruering.

Etter hvert som buskene - eller etter hvert: trærne - vokste og bærene ble dannet over plukkehøyde for barn og unge, har han latt dem stå. Han har ment at bærene i likhet med blomstene er dekorative selv om de er uanselige. Noen spredning har han ikke sett.

Kjempehøyt

Det fins åpenbart mange varianter av lonicerabusker. På nettet står det at tartarleddved er en busk i kaprifolfamilien som blir omlag 3 meter høy.

Det har fått "familiens gartner" til å tvile på at det er tartarleddved han har hatt, for buskene - eller trærne - i hans hage er vesentlig høyere.  Så høye at han i år har måttet bruke motorsaga.

Planta ved det nordligste tomtedelet var blitt omlag 5 meter høy. 

Hindrer naboenes utsikt?

"Familiens gartner" var redd at den kunne bidra til å redusere utsikten til fjorden for naboene på oversiden. Han syns heller ikke at den lenger var en pryd for hagen, og fant ut at den hadde tjent sin hensikt, og nå måtte ned.

 

 "Familiens gartner setter pris på tegn på levd liv. Han syns derfor at stammer som dette er vakre.

Og tanke ble fulgt av gjerning. Motorsaga kuttet ned de kraftige høye stammene som sammen med de    tjukkeste greinene straks ble skåret opp til ved og lagt til tørk i vedlageret.

 

Blader, blomster, bær, kvister og tynne greiner ble pakket i sekk og anbrakt i kommunens container for hagerømlinger.

Tartarleddved er av Artsdatabanken klassifisert som vekster med stort invasjonspotensiale,og har fått betegnelsen "Høy risiko HI". Selv om bærene fra leddvedbuskene ikke har forekommet spredning i hans hage, tar han ingen sjanser. Han ønsker ikke å å bidra til spredning av uønskede arter i norsk natur.

Blitt penere

"Familiens gartner" liker kontinuitet, stabilitet og tradisjon. Han liker ikke forandringer for forandringens skyld.

Han må imidlertid innrømme at hagens "skyline" er blitt penere uten det rufsete leddved-treet som preget utsikten mot vest og naboens flaggstang med vimpelen som han hver morgen sjekker for å gjøre seg kjent med vindretning og vindstyrke.

Og er han i det filosofiske hjørnet, erkjenner han sannheten i det gamle visdomsordet: Sic transit gloria mundi!