Roser

Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

    Klikk på bildene og se større versjon!  

 

 Da vi fjernet de skjemmende og hemmende rådyrstengslene, ble denne roseknoppen stående ubeskyttet. Ville den overleve og slå ut i blomst?

 

 

Den overlevde! Slik ser den ut nå. Til glede for mennesker og insekter.

 

 

Skuddene og knoppene på den nederste delen av denne rosa, ble snauspist på forsommeren. Bak sperrer har den vokst seg til og dannet nye knopper og blomster.

 

 

 

Denne gule rosa er øyensynlig rådyras favoritt. Den ble beitet ned i våres og kommer nå i september med sesongens første blomst. Måtte den bare få stå i fred!

 

Roser er vanligvis busker med en viss høyde. Denne blomstrer på en rosestamme som ikke stikker særlig høyt over bakken fordi den er beitet på av rådyrene.

 

Klatrerosene remonterer og blomstrer lenge. Noen ganger - når det ikke er for kaldt - har de knopper og blomster ved juletider.

 

"Familiens gartner" er egentlig en "staudemann". Han liker stauder, og han dyrker stauder.

Men han har også andre blomster i hagen. For eksempel roser.

 

Fruen i huset ville ha rosebed

Det vil si: Egentlig er det fruen i huset som har roser, eller sørget for at de ble anskaffet da hagen ble anlagt.

Fruen bestemte også at det skulle være et rosebed langs husveggen mot gårdsplassen fra garasjen til trappa.

"Gartneren" hadde motforestillinger. Rundt huset har man det mest grundig drenerte området på tomta. Der er det steinfylling og grunt jordlag, og planter som settes der, vil visne eller trenge uforholdsmessig mye påfyll av vann.

Argumenet ble avvist. "Gartneren" måtte kunne lage et fungerende bed hvor rosene ikke bare kunne overleve, men trives.

Og "familiens gartner", som vet hvem som bestemmer når alt kommer til alt, langde bed.

Rosene ser ut til å trives

Han fjernet et lag med stein, la et lag med leire i bunnen, så et tjukt lag med gressavklipp fra plenen, og så jord på toppen. Jorda har han seinere forbedret med årlig tilførsel av hjemmelaget kompost.

Og nå har det vært rosebed på det stedet som "familiens gartner" anså for å være så lite egnet, i cirka 35 år. Noen av rosene - som f.eks. klatrerosa med de røde blomstene, som står nærmest trappa -  har faktisk stått der hele tiden, mens andre har bukket under i kalde vintre og er blitt erstattet.

 

Bunnbeplantning

Etter hvert har rosene fått selskap. Blomsterplanter er plassert mellom rosene - delvis for å gjøre bedet penere, og delvis for å skape skygge rundt roserøttene.

 

Rosene må ha likt omgivelsene, jordsmonnet og varmen fra den mørkbeisede veggen for de har blomstret upåklagelig rikt - år etter år.

 

Hvis de da ikke er blitt spist!

 

Stadig flere rådyr

For antallet rådyr som vanker i vår hage, har økt betraktelig i de nærmere 40 årene  vi har bodd der.

De første 10-15 årene var det så å si ingen å se, men etter hvert er de blitt et stadig hyppigere syn. Nå har vi besøk et par ganger i døgnet hver eneste dag hele sommeren. Av hele familier, av geit med kalv - og av enslige, streifende bukker med staselig gevir.

 

Og om vinteren kommer de og beiter på busker og trær. Er det snø, kan man tydelig se hvordan de har vandret rundt i hagen og lett etter noe å spise.

 

Roser står høyt på menyen

Og rosene er spesielt utsatt. De blir beitet på - vinter som sommer.

 

Derfor har vi de senere årene dekket dem til. Med netting og med stolper og gjerdelementer og strategisk plasserte hagemøbler som skal hindre rådyrene i å nå fram til de fristende skuddene, knoppene og blomstene. 

Skjemmende, men nødvendig

Bolverkene ser ikke ut! 

 

Husets frue ergrer seg over de skjemmende "sperringene" og mener at noe mindre - og mindre stygt! - måtte klare seg, men "familiens gartner" kjenner etter hvert sine "pappenheimere". 

 

Han vet at rådyra forserer det meste, og insisterer derfor på sperringene skal stå i hele juli og halve august.

Hindringene fjernet

Men nå er de ryddet bort. Nå er sommeren på hell, så nå får skjebnen råde.

Merkelig nok er det en stund siden vi har sett de firbente "ødeleggelsesmaskinene" i hagen. 

Så nå nyter vi høstens roser i håp om at de skal få blomstre i fred til kulda kommer.

Og den er nok rett rundt hjørnet er vi redd. Så det gjelder å nyte rosenes skjønnhet mens den ennå er tilgjengelig.

 

Roser til jul?

Skjønt, den røde klatrerosa gir seg erfaringsmessig ikke med det første. Gjør den som tidligere, gleder den oss med nye knopper og blomster i både oktober og november . Og er ikke kulda alt for bitende, kan det til og med hende at den blomstrer rundt juletider. 

Det har den gjort flere ganger tidligere.