Skogskjegg - ikke lett å bli kvitt

Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

Klikk på bildet og se større versjon!  

 

Skogskjegg er egentlig en staselig plante som pynter godt opp i hagen med sitt grønne, frodige bladverk og sine gul-hvite blomsterspir. Men den sprer seg altfor lett.

 

"Familiens gartner"  plantet skogskjegg i hagen på 1980-tallet fordi han syntes at planta var stor og flott og fylte bra ut på steder i den nyanlagte hagen, som foreløpig stod tomme. Og fordi han anså den for å være en plante med røtter i norsk hagetradisjon.

 

På den tiden var det ingen som snakket om hagerømlinger og trussel mot norsk natur.

 

Tradisjonsplanter

"Familiens gartner" har alltid likt planter med lang "fartstid" i norske hager. "Gammeldagse" planter som er del av norsk hagetradisjon  og ivaretar norsk kulturarv. Og skogskjegg har hatt sin plass i norske hager i alle fall fra siste halvdel av 1800-tallet.

 

Da han bygde hus og anla hage, skaffet han seg derfor en rekke planter og busker som han kjente fra gamle hager i Sarpsborg og Skjeberg der han kom fra, og som han så i hager i  Drøbak og Frogn.

En slik plante var skogskjegg (Aruncus dioicus). Den var som en kjempeastilbe å se på. Og ikke minst: Den var elsket av insektene, ikke minst av humler, bier og veps.

 

Planter som insektene liker

Insektenes betydning for hagen - og for naturen i det hele - har "familiens gartner" vært opptatt av "bestandig" - lenge før varselklokkene begynte å kime. Blomster som insektene svermer omkring, har alltid stått høyt på hans favorittliste.

 

Skogskjegg stod derfor trygt i hagen i flere år. Blomstene ble klipt av og destruert etter hvert som de visnet for å begrense uønsket spredning, men noen ble selvfølgelig stående, og nye planter dukket opp her og der i hagen.

 

Sprer seg lett

Det var unødendig å lage nye planter. Formeringen ordnet skogskjeggplanta - og etter hvert skogskjeggplantene - selv.  

 

Da skogskjegg ble erklært invasiv og svartelistet av en stadig mer aktiv artsdatabank, kom det derfor ikke som en overraskelse.

Ikke lett å fjerne 

Med tungt hjerte har "familiens gartner" innsett, og tatt konsekvensen av, at bestanden av skogskjegg i hans hage bør begrenses. Han har derfor klipt ned bladverk og blomster og deponert alt i kommunens container for hagerømlinger.

Han har til og med tydd til spaden for å fjerne røtter. Men dengang ei. Skogskjegg har en dyptgående kraftig rot som det ikke er lett å få opp - i alle fall ikke i sin helhet.

 

Plantene kommer derfor på ny. De klippes ned. Og kommer igjen. Utmatting har bare måtelig effekt.

 

Skogskjegg er m.a.o. en overlever. En stayer som det ikke er så lett å bli kvitt. Den trives i all slags jord, tåler tørke, blir like fin i skygge som i sol og kommer igjen - gang på gang - når den klippes helt ned og blir stående uten bladverk.

 

Utmatting uten suksess

"Familiens gartner" har ikke gitt opp. Han fjerner blomster så plantene ikke får satt frø, og han klipper ned hele planter i håp om at de skal bli utmattet og dø, men foreløpig uten suksess. Plantene kommer igjen - og igjen.

 

Og noen bortgjemte planter klarer sikkert å sette frø. Neste vår og sommer dukker det derfor sikkert opp nye planter på nye steder, og "krigen" må fortsette.

 

Men insektene gleder seg

For har man først fått skogskjegg i hagen, har man det for alltid. Til ergrelse for "familiens gartner", men til glede for humler, bier og annet flygende krek. 

 

Og da er det vel ikke bare en ulempe når alt kommer til alt?