Purpurfarget Oxalis

 

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022©

 Klikk på bildet og se større versjon!

 

Oxalis Triangularis-planta står i stua i underetasjen sammen med flere andre overvintrende planter. Der er det meget vekslende temperatur. Når vi fyrer i vedovnen, blir det godt over 20 grader. Ellers ligger temperaturen på 13-15 grader vinteren igjennom. Plantene har ikke vist tegn til mistrivsel av den grunn.

Vi har en purpurfarget - eller kanskje lilla - Oxalis Triangularis.

Den har vi fått av familiegartnerens tante. Vi har hatt den i flere år, og har etter det ekspertisen sier, behandlet den i strid med all fornuft, alle erfaringer - og all sedvane.

I vår uvitenhet har vi latt den gro og sette blader til alle tider. Vi har ikke latt den hvile! Og vi har gitt den vann så snart de vakre, tredelte bladene har vist tendenser til å bli slappe og henge i stedet for å strutte.

Helt galt altså.

Tørke litt mellom vanningene

For i følge dem som har erfaringer - og derfor greie på sånt - skal Oxalis Triangularis dreneres effektivt og gjerne tørke litt mellom hver vanning. Og de skal helst stå i halvskygge og ikke i sterk sol.

Vår oxalis er ikke bortskjemt med gjødsel, men er plantet om i god jord. 

Og vi fjerner visne blader så snart de viser seg.

 

Men, merk: Blader som ser litt slappe ut og ikke strutter, mangler ikke nødvendigvis vann. 

 

De tredelte, vakkert fargede bladene er et slags værmeldere. De ser litt slappe ut når det er overskyet eller småmørkt, men strutter i sol og lys. Hvis man ikke vet dette, kan man lett overvanne.

Inne året rundt 

Vi har aldri unnt vår oxalisplante et liv i frisk luft. Ikke et kort besøk en gang, har den fått, enda den - stadig i følge ekspertene - godt tåler å stå utendørs i den norske vekstsesongen. Den tåler - etter sigende! - til og med noen få kuldegrader.

Men sterk, direkte sol liker den ikke. Den bør stå i halvskygge - slik oxalis gjør i skogbunnen der den opprinnelig hører hjemme.

Innvandrer

Nå er imidlertid ikke Oxalis Triangularis norsk. Den kommer visstnok fra Brasil, og hvordan sol- og vekstforholdene er der, er "familiens gartner" ikke sikker på. Men han hører på - og lærer av - dem som vet.

Om høsten må - som man skjønner - Oxalis triangularis-plantene inn i varmen. Men ikke nok med det. Fra sein høst til tidlig vår skal de hvile. De skal settes kjølig og helt mørkt, og ha det tørt og først drives igjen når sola begynner å gi lys og varme. F. eks. en gang i mars - altså nå.

Det er her "familiens gartner" har trådt feil. Han har latt oxalisplanta stå lyst og varmt slik at den har kunnet glede husets frue og ham selv med sitt vakre bladverk uten stans året rundt. Han har drevet rovdrift på  knollenes iboende krefter og oppsamlede ressurser. Han har kort, men kanskje ikke godt, drevet rovdrift.

I år skal den ut

Når varmen nå etterhvert kommer, skal vår kjære oxalisplante ut. 

Den skal deles slik at vi får 2 eller 3 potter, få ny næringsrik jord, og tilbringe sommeren i halvskyggen ved foten av rodondendronbuskene nær inngangsdøra slik at vi kan holde et visst øye med den.

For i Winthers hage lurer det farer.

Oxalis - eller gjøkesyre - har syrlige blader som sikkert kan falle i smak hos både tobeinte og firbeinte - for ikke å snakke om små ålende dyr som ikke har bein i det hele tatt.

Foreløpig lever vår Oxalis Triangularis et trygt inneliv. Men spennende miljøskifte venter. Spennende både for "familiens gartner" og for vår utgave av Oxalis Triangularis som vi setter stor pris på og gjerne vil holde liv i så lenge som mulig. Både fordi den har affeksjonsverdi og fordi den gleder oss med sine pupurfargede triangulære blader.

Hittil har det gått bra - selv om vi i følge ekspertene har gjort det meste galt. Lykken har åpenbart vært bedre enn forstanden!

 

Men nå skal vi ta "skjeen i en annen hånd". Så får vi se.