Kast ikke automatisk planter som har blomstret

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

 

Ildtopp-planta takker med ny vekst og blomstring.

Ildtopp kan paradoksalt nok ha flere farger, bl.a. denne kritthvite.

"Familiens gartner" liker ikke å kaste planter som etter vanlig oppfatning har "gjort sitt". Han mener at det er "fair" å takke for gledene ved å gi dem en ny sjanse.

Husets frue er ikke alltid enig i det. Hun liker å ha det ryddig og pent og syns ikke at "redningsaksjonene" som "familiens gartner" stadig setter i gang, virker forskjønnende på omgivelsene.

Dessuten er hun - som vel de fleste - av den overbevisning at mange planter er "laget" for engansblomstring og ikke lar seg fornye.

Avblomstret ildtopp (kalanchoe) f.eks., er mange tilbøyelige til å kaste. Det vet vi fra den tiden da kommunen hadde åpen tomt hvor planterester kunne kastes. Der lå det ofte både levedyktige ildtopp-planter, julestjerner og andre "sesong-vekster".

 

Ildtopp er ettårig, sterkt "drevet" og kommer aldri tilbake, sier mange. Den kan holdes i gang lenge, men å få den til å vokse og blomstre på ny når den har blomstret "ferdig", er nytteløst. Man kan like godt forære den til komposten, så får man i alle fall litt nytte av den.

 

Det er selvfølgelig ikke riktig!

"Familiens gartner" er tvert i mot av den oppfatning at ingen ting er "kul umulig før man har prøvd".

Han har derfor i stillhet pleiet og stelt den hvitblomstrete ildtopp-planta som hadde "blomstret fra seg" og var i ferd med å miste bladene nedenfra og oppover. 

Han har gitt den ny jord, han har vannet og han har satt den lyst, men ikke i full sol for ikke å skade de sukkulente bladene. 

Og ildtoppen har takket for behandlingen med friske nye blader og kritthvite blomster.

Nå er det flyttet fram, og står i biblioteket - som akkurat nå er like mye drivhus som bibliotek - slik at alle kan se den og la seg glede av dens nye frodighet og blomsterprakt.

Om noen uker - når varmen kommer og er til å "stole på" - skal vi plante den ut og gi den en sesong utendørs som takk for de gledene den har gitt oss. Og da skal vi samtidig ta en stikling eller to og sette rett i potter med jord.

Vi får bare håpe at rådyra lar den og eventuelt avkom stå i fred ute i hagen. Ildtopp er etter sigende lettere giftig. Vi får håpe at den er giftig nok til den ikke blir spist.