Høydrektig rådyrgeit i bringebærbedet

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Rådyrgeita har lagt seg til hvile i bringebærbedet. Fra kjøkkenvinduet ser vi at kalven sparker i magen på hennes venstre side.

 

 

Her har rådyrgeita sparket opp jorda og tråkket rundt og laget seg leie som hun ligger i på bildet ovenfor.

 

Vi har daglig rådyr i hagen. Noen ganger mor og barn. Andre ganger hele familier med bukk. Og svært ofte enslige dyr. Alle bruker  dehagen som restaurant hvor de inntar sine måltider og gnader i seg våre nytte- og prydplanter.

Nå om dagen har vi besøk av av en høydrektig rådyrgeit som beiter og hviler i vår hage.

En dag for et par uker siden lå den lenge på plenen. Den så at vi var i nrheten og så den, men ble liggende.

 

For en ukes tid siden lå den lenge på den bevokste fjellknausen utenfor ingangsdøra. Og i går lå den nærmere en time i bringebærbedet rett under kjøkkenvinduet vårt.

Fra kjøkkenet holdt vi øye med den, og tok bilde av den gjennom glassruta. Vi lot være å åpne vinduet for ikke å skremme eller uroe den, og bildene vi tok, ble der etter.

Fra der vi sto, kunne vi se at kalven - eller kalvene - den hadde i magen, beveget seg. De sparket ganske kraftig og ville nok gjerne ut.

Vi trodde kanskje at geita hadde lagt seg ned for å føde, men til slutt forlot den stedet uten at blod eller etterbyrd lå igjen.

Vi har tidligere sett en rådyrgeit gå rundt seg selv med etterbyrden hengende ut bak oppe på plenen til naboen ovenfor oss. Vi kunne ikke se kalven, men så geita slikket på noe. At rådyr føder mellom husene her, har m.a.o. skjedd før.

Når vi kommer over rådyra når de spiser årets friske skudd av grønne planter, gnager blader og friske skudd av rosene i sørveggen, eller beiter høstastersplantene - eller andre stauder - jamt med bakken, så jager vi dem.

Vi "husjer" dem avgårde mens vi forteller dem i klare ordelag at vår hage ikke er et spiskammer eller en restaurant for grådige rådyr.

Men verken skremslene eller formaningene hjelper. De kommer tilbake og inntar sine måltider - hver dag! Vi jager, og de kommer igjen.

Med den drektige geita er det annerledes. Den kaller på vår mors og farsfølelse.

Den får derfor være i fred til fødselen er overstått. 

Skjer det i vår hage, godtar vi det.

Skjer det et annet sted, regner vi med at mamma rådyrgeit snart kommer for å spise hos oss sammen med en- eller kanskje to - nye kalver som skal læres opp til å finne mat i våre grønnsak-, staude- og rose-bed.