Brun skogssnile

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

 

De brune skogsnilene som våger seg ut på steinbelegningen i innkjørselen og på gårdsplassen betaler for sin uforsiktighet med livet.

De brune skogsnilene fins i mange fargetoner. Ikke bare lys brune. Denne er av de mer "melatoninrike", men det fins også nesten svarte.

 

 

Det er betydelig færre brune skogsniler å se i hagen enn tidligere.

 

Men de er der. 

 

Både yngre og mindre eksemplarer, og velfødde godt voksne omtrent så lange som pølser.

 

De gjør ugagn alle sammen.

 

Må drepes

De har en foruroligende appetitt, og spiser nye planteskudd, blader og stengler og alt de kan komme over av grønt - eller halvråttent! - i hagen. 

Vil man drive hagebruk, må man fjerne snilene. Eller for å si det i klartekst: Man må drepe dem!

Mange metoder

Det fins mange metoder, og folk har ulike preferanser. 

Noen sverger til nematoder og andre til øl-feller - for bare å nevne noen av de mer "indirekte". 

Og noen sverger til salt. 

Bruker saks!

Det gjør ikke "familiens gartner". Han tror mest på å bruke saks!

Det gir umiddelbar død uten unødig lidelse. 

Sniler som er klipt ihjel, får ligge. Ikke der folk skal gå, eller biler kjøre, men på skyggefulle steder der sultne stammefrende av de drepte kan finne kadavrene mens de ennå virker fristende.

Snilene er kanibaler! De sikrer seg nødvendige proteiner ved å spise de proteinrike restene av de ihjelklipte snilene.

Og mens de spiser, blir også de bytte for saksa.

Umulig å utrydde

I løpet av sesongen er det selvfølgelig mange sniler som overlever. Og som formerer seg.

I en stor hage er det umulig å finne og utrydde alle.

Det er derfor ingen grunn til å tro at man noen gang blir kvitt det problemet som de brune skogsnilene representerer.

Kan man minimere plagen, må man være fornøyd.

Dessverre er det mange hageeiere som lar brunsnilene leve og formere seg i fred. Har man en hage som består av en plen, noen prydbusker og en hardfør hekk, merker man trolig ikke så mye til brunsnilene.

Man har man sommerblomster, stauder, grønnsaker og urter, lærer man fort hvilken skade brunsnilene kan gjøre.

Den ene dagen har man prydplanter. Den neste dagen er de borte - eller i hvert fall ødelagt.

Snilekrigen må derfor fortsette.

At det tilsynelatende er færre brunsniler enn før, er ingen grunn til å slappe av på årvåkenheten og jaktinstinktet.

Det gjelder å holde både sansene og snilesaksa skjerpet!