Plenen - blomstereng og matfat

 

 Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

I deler av sommeren slår vi ikke den øverste plenen. Da er den bienes, humlenes og de øvrige insektenes arena - og matfat.
 

 

Prestekrager og hvitkløver i skjønn forening. 

 

Prestekragene (Asteraceae) har sin egen lille teig og besøkes flittig av såvel bier og humler som sommerfugler.

Hvitkløver (Trifolium repens) er den dominerende blomsterveksten på plenen, og den setter bier, veps og humler summende pris på.

Tirilltunge - eller Maria gullsko som den også kalles - er rik på nektar og derfor en fin plante for bier.

 

I juni og deler av juli lar vi den øverste plenen ligge uslått.

 

I tillegg til å fungere som et matfat for bier, humler og andre insekter, ligger den da som et stort, vakkert blomsterbed til glede for både tobente og firbente.

 

"Familiens gartner" må gjøre en innrømmelse: Han fjerner løvetann om våren - selv om det er en viktig matplante for biene og humlene. Løvetann sprer seg uhemmet og må tas ved rota. Og det blir gjort. Hvert år.

 

Plenen et matfat

Andre "ville" blomster som befinner seg på øvre plen, lar han imidlertid gro. I hele juni og et stykke utover i juli. Selv om den vesle elektriske gressklipperen han har, får vanskeligheter med å nedkjempe kløveren og det gjenstridige gresset når "insektmånedene" er over. 

At insektene, inklusive sommerfuglene, setter pris på blomsterenga, er det ingen tvil om. Den huser et yrende liv av insekter som flyr fra blomst til blomst og sanker pollen og nektar mens de "betaler" for "varene" med å hjelpe blomstene med polineringen. 

Hjelpe bier og humler

Kantslått langs veier og nedbygging av åpen mark, gjør det stadig vanskeligere for insektene å finne uberørt natur."

 

For å bidra til å bøte på dette, har "familiens gartner" begynt å dyrke den øverste plenen som blomstereng i i deler av sommeren de senere årene.

Han vet at det han gjør, isolert sett betyr lite i den store sammenhengen, men tenker at "mange bekker små, gjør en stor å". Hvis ingen gjør noe, blir det i ethvert fall ikke bedre.

Mulch og kompost

Når juli går mot slutten, må imidlertid gresset klippes. I alle fall i år. Da er det "rund" fødselsdag og bruk for plenen som uteområde for familien. Hvis været tillater uteliv.

 

Det er leit, men da må blomstene vike og enga bli til plen. 

 

Da havner de avklipte blomstene og gresset i komposten eller som mulch i bringebærbedet og blomsterbedene. Slik fortsetter de å bidra til naturens kretsløp - også etter at de ikke lenger fungerer som matfat for insektene.

 

Fortsatt matfat

Men foreløpig er blomsterenga og matfatet inntakt. Og insektene lar det ikke stå ubrukt. 

 

Selv om enkelte av blomstene har blomstret av og begynt på vegen mot frø, kommer det stadig nye. Det er derfor fortsatt et yrende liv  i det blomstrende matfatet.

Noe som gleder "familiens gartner" nesten like mye som synet av det overveldende blomsterfloret som dekker det som vel egentlig skulle vært en velfrisert plen i en villahage.