Foto: Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
I sørveggen har snøklokkene tittet fram for lenge siden, men de står "i stampe". Eter noen strålende, solrike dager er det i dag minusgrader og sur vind. Jeg forstår godt at "våren tvekar" som lyrikeren Karin Boye uttrykte det.
Mars er en slags vårmåned, men den er ikke til å stole på - verken for planter eller hageentusiaster.
I sørveggen titter snøklokkene optimistisk fram, men jorda de står i, er blitt hardfrossen de siste par dagene. Det er derfor så som så med blomstringen.
På nordsiden av huset har noen rabarbraskudd stukket sitt røde hode opp gjennom telen.
Snø og is dekker nabobedene, men akkurat der denne rabarbraplanta står er det bart - men steinhardt. Men litt bar mark er nok for rabarbraen. Den prøver seg selv om det ikke er mye håp om lys og varme - i alle fall ikke her på skyggesiden.
Ellers hviler hagen fortsatt. Flere steder det snø.
Det vesle staudebedet ved gårdsplassen, har er blitt dekket av hardstappet snø når sønnen i huset og en svigersønn gjennom vinteren har skiftet på å måke gårdsplassen med snøfreseren.
Det er vår egen snø, så det får vi tåle.
Verre er det med den hardstappede - og ikke alltid like rene - snøen på plenene.
Snøen på den nederste plenen er det delvis den som måker gårdsplassen for naboen, og delvis den som måker vegen forbi vår tomt, som har sprøytet inn til oss.
Det er vi lite glade for. Både fordi det forsinker snåsmeltingen , og dermed våronna, og dels fordi vi da ikke bare får snø, men også diverse uhumskheter inn på plenen.
Vå fyrer med ved. I løpet av vinteren har vi samlet aske som nå skal ut på plener og i bed. Vi prøver å strø før snøen er borte. Det ser ikke pent ut, men er nyttig for det som skal vokse.
Dette skal "familiens gartner" komme tilbake til.
Det er meldt relativt kaldt i mange dager framover.
Når går "familiens gartner" og håper på at værmelderne tar feil og at sola og vårvarmen kommer tilbake og gjør jobben sin i hagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar