torsdag 3. august 2023

Fra blomstereng til plen

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 
 Klikk på bildene for å se større versjon
 
Den øverste plenen har ikke vært slått i år - før 18. juli. Den har stått full av blomster og andre vekster, og har fungert som matfat for bier, humler og andre insekter. Men nå er den avblomstret, og nå er den omgjort til plen.

Her er noen av de få blomstene som holder stand, og som dessverre må vike når blomsterenga skal bli plen.

På plenen sto det i mange år et kirsebærtre. Da det ble saget ned, etablerte en toppklokke seg ved stubben. Der kommer den igjen år etter år til glede for hagens tobente - og for insektene.
 

Plenen er grønn og fin etter å ha fungert som blomstereng. Men på ett sted vokser det verken blomster eller gress. Formodentlig er det røttene til furuene i umiddelbar nærhet som forsyner seg med det som er av fukt og næring.

Den vesle elektriske gressklipperen gjorde jobben. Med åpent "visir" klipte den det tette, lange gresset, blomsterstilkene og de gjenstridige kløver- og krypplantene og kastet det utover. Etter å ha tørket, ble gresset rakt sammen og fraktet bort.
 
 
Mange plener hadde det vondt i juni.

Mens det var ekstrem tørke, ble de klipt og trimmet for å se presentable ut.
 
Resultatet var brune plener.

Slo ikke plenen
I juni slo vi ikke plenene i det hele tatt. Da stod begge plenene som blomsterenger og klarte seg ganske godt i tørken.

Da den øverste plenen ble slått for første gang i år den 18. juli, var den overraskende grønn og fin nesten over det hele.
 
Like ved tomtedelet var det imidlertid en tørr flekk - slik det har vært de siste 10-20 åra. Det skyldes trolig at en ganske stor furu utenfor vår tomt har røttene inne hos oss og forsyner seg av det som fins av næring og væte.
 
Men plenen forøvrig var tett og fin, og hadde åpenbart ikke hatt vondt av at den ikke var blitt klipt, stelt eller gjødslet siden i fjor høst. 

Å la plenen stå som blomstereng noen uker, forringer m.a.o.ikke gressmatta som plen. Når den klippes, blir den ganske raskt både grønn og presentabel, selv om man kanskje må bruke handmakt for å fjerne gjenstridig, krypende ugress som har etablert seg når plenen har stått ustelt.

Liten, elektrisk gressklipper
De siste par årene har vi slått plenene med en liten elektrisk gressklipper av merket MEEK.

Vi har ikke reklame på denne bloggen, men æres den som æres bør.

Familiens "gartner" var litt usikker på hvordan den vesle, relativt svake maskinen ville makte det høye og tette gresset med lange strå  og kraftige blomsterstengler.

Han stilte derfor maskinen så høyt som mulig, og sørget for at luka til oppsamleren stod åpen. Oppsamleren brukte han ikke.

Maskinen mestret oppgaven med glans.

Gresset sprutet ut av oppsamleråpningen, og den vesle maskinen jobbet seg gjennom blomsterenga med passende hvilepauser for både mannskap og maskin.

Etter at det klipte gresset hadde ligget og tørket et døgns tid, ble det rakt sammen og fjernet.

Alt gikk egentlig knirkefritt. Det er altså få grunner til å klippe plenen jevnlig hele sommeren.

Å beholde plenen som blomstereng - i alle fall deler av sommeren - sparer hageeieren for arbeid, og hjelper insektene til å finne mat og overleve slik at de kan utføre sin viktige jobb.
 
Har du besindrevet klipper sparer du natur og klima - og har du elektrisk klipper, som vi har, sparer du dyr strøm og penger. Vinn vinn, altså.

Og plenen tar - som sagt - ingen skade av slikt vekselbruk.

Tilsynelatende tvert imot!
 

1 kommentar:

  1. Vi lar plenene vokse til eng når vi tar ferie i juli, og kommer heim i starten av august til et blomsterflor av blant annet kløver og prestekrager. Det tåler vi fint mens vi er borte. Så slår vi og raker som dere når vi er vel hjemme.

    Selv om fukt som oftest ikke er et problem på leirgrunn i Trøndelag ☺️

    SvarSlett