Kay Olav Winther d.e. 2024 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Er det fjorårets regn vi har å takke for årets overdådige blomstring?
Vi var en stund redd for at årets tørre mai-måned skulle føre til at rododendronblomstene skulle visne før vi fikk gledet oss over blomsterprakten. Men takket være nedbøren i juni står de ennå.
Nå er det 41 år siden vi bygde huset og 40 år siden vi anla hagen.
Rododendronplantene kom tidlig på plass.
Da "familiens gartner" anla en skiferbelagt terrasse i en nisje mellom husveggen og fjellknausene like ved inngangsdøra, lagde han en grøft mellom terrassen og fjellknausen.
Grøfta var verken bred eller dyp, men han fylte den med sur jord og plantet to rododendron catawbiense-planter der.
Plantene sto lunt, men mørkt, og det ble smått med blomster de første årene.
Da et stort grantre - som kastet sin mektige skygge over rododendronplantene - ble tatt ned, ble det imidlertid fart i rododendronplantene.
De vokste og de blomstret.
Og siden har de vært fulle av blomster så å si hvert eneste år.
Noen sjeldne hvilerunder med beskjeden blomstring har de tatt, men stort sett har de to buskene gledet oss med sin overflod.
Og i år har de overgått seg selv!
I år har de over 200 blomster!
Etter om lag 40 år i det vesle og grunne, strengt avgrensede, bedet som er omgitt av steinsetning, mur, skiferbelegg og fjell blomstrer de to catawbiense-plantene rikere enn noen gang før.
I vinter var de tynget ned av uhorvelige mengder med tung snø, og vi fryktet det verste, men uten grunn.
Stammene og greinene holdt, og knoppene ble sittende på greinene.
Og nå, den første uka i juni, står begge plantene fulle av friske, fine blomster.
Slik har de til nå stått i tre uker i rad.
Og fortsetter det å bøtte ned annenhver og hver dag - slik det gjør akkurat nå - ville det ikke overraske om de holder seg friske i en uke - eller kanskje to til.
