lørdag 8. juni 2024

Rododendron catawbiense eldes med stil

Kay Olav Winther d.e. 2024 © 
 Klikk på bildene for å se større versjon

Er det fjorårets regn vi har å takke for årets overdådige blomstring?




Vi var en stund redd for at årets tørre mai-måned skulle føre til at rododendronblomstene skulle visne før vi fikk gledet oss over blomsterprakten. Men takket være nedbøren i juni står de ennå.



Ingen ting å si på skjønnheten.
 

Nå er det 41 år siden vi bygde huset og 40 år siden vi anla hagen.

Rododendronplantene kom tidlig på plass.

Da "familiens gartner" anla en skiferbelagt terrasse i en nisje mellom husveggen og fjellknausene like ved inngangsdøra, lagde han en grøft mellom terrassen og fjellknausen.

Grøfta var verken bred eller dyp, men han fylte den med sur jord og plantet to rododendron catawbiense-planter der.

Plantene sto lunt, men mørkt, og det ble smått med blomster de første årene.

Da et stort grantre - som kastet sin mektige skygge over rododendronplantene - ble tatt ned, ble det imidlertid fart i rododendronplantene.

De vokste og de blomstret.

Og siden har de vært fulle av blomster så å si hvert eneste år. 

Noen sjeldne hvilerunder med beskjeden blomstring har de tatt, men stort sett har de to buskene gledet oss med sin overflod.

Og i år har de overgått seg selv! 

I år har de over 200 blomster!

Etter om lag 40 år i det vesle og grunne, strengt avgrensede, bedet som er omgitt av steinsetning, mur, skiferbelegg og fjell blomstrer de to catawbiense-plantene rikere enn noen gang før.

I vinter var de tynget ned av uhorvelige mengder med tung snø, og vi fryktet det verste, men uten grunn.

Stammene og greinene holdt, og knoppene ble sittende på greinene.

Og nå, den første uka i juni, står begge plantene fulle av friske, fine blomster.

Slik har de til nå stått i tre uker i rad.

Og fortsetter det å bøtte ned annenhver og hver dag - slik det gjør akkurat nå - ville det ikke overraske om de holder seg friske i en uke - eller kanskje to til.



 
 

 






lørdag 1. juni 2024

Stemor utenfor rekkevidde

Kay Olav Winther d.e. 2024 © 
 Klikk på bildet for å se større versjon

Potta på veggen er det eneste trygge stedet på gårdsplassen.


Høyt henger de og sure er de sa reven om rognebærene.

Vi får håpe ar rådyra resonnerer på samme måten når de ser stemorsblomstene oppe på veggen ved siden av inngangsdøra.

Tidligere har vi plantet stemorsblomster i urner og bed.

Det har vi sluttet med!

Ikke bare blomstene, men hele plantene er blitt rådyrmat nesten før vi har fått dem i jorda.

Kloke av skade plasserer vi nå stemorsblomstene utenfor rådyrenes rekkevidde.

Noen henger på veggen ved inngangsdøra.

Resten pryder bordene på verandaen.

Så nå må våre vakre uvenner rådyrene nøye seg med å snauspise og ødelegge de plantene som fortsatt står i bedene fordi de er for store - og for mange - til å bli inngjerdet og eller satt under tak.

Og de firbeinte lar seg ikke be to ganger.

Knopper og blader og unge skudd havner jevnlig i rådyrmagene.

En ihuga hagedyrker kan bli frustrert av mindre!

Men - utrolig nok! - han holder ut selv om han nå har fått sine planter ødelagt av grådige rådyr i mer enn 40 år!