Grådig blomkarse med gode frø

Foto: Kow d.e. 190808 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Meningen var at den spanse Margeritt-planta og blomkarsen skulle leve i et harmonisk samboerskap, men slik gikk det ikke.

Når jeg planter i potter og urner om våren, stikker jeg ofte to eller tre blomkarsefrø ned langs kanten. Ut på sommeren kommer det da gjerne blomkarseplanter som henger over pottekanten og supplerer hovedblomstene i potta, med et vell av blomster i forskjellige farger.
Slik skulle det vært denne gangen også, men slik ble det ikke.
Bare ett av de to-tre blomkarsefrøene spirte, men den ene planta som kom, viste seg til gjengjeld å være en gjøkunge som overtok redet.
Den spanske Margeritten hadde ikke en sjanse til å motstå inntrengeren, og lever nå beskjedent og tilbaketrukket, mens blomkarsen tar det som er av fuktighet og lys - og oppmerksomhet.
Forhåpentlig blir det en del store velutviklede frø på en så stor plante.
Jeg skal ikke spare dem til neste år, men spise dem.
Blomkarse er en lekkerbisken. Jeg bruker kronblader, blader og biter av stengler og oppdelte frø i grønne salater.
Dessuten lager jeg "kapers".
Jeg forveller grønne, spenstige frø og legger dem i en sursøt lake som jeg lager på måfå - etter humør, lyst og smak og med mye fantasi. Smaken varierer derfor fra porsjon til porsjon.
Så fyller jeg frø og lake på små glass og lar frøene trekke til seg, og avgi, smak i minst fjorten dager á tre uker, før jeg tar frøene i bruk på samme måte som jeg ellers anvender kapers.
Hvis laken er klar og delikat, blander jeg den med olje og krydder og bruker den som dressing på salat.