Roser er vakre, men ...

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjoner

Roser er vakre. Denne rosebusken blir litt over meteren høy og remonterer. Duft er det imidlertid dårlig med.

T.v. en rød slyng eller klatrerose. T.h. en gul rose som rådyrene elsker. Begge remonterer.

Roser er vakre, men de krever mye stell, eller mer presist: Opprydding.
Vi har roser langs husveggen mot gårdsplassen.
Før de ble plantet, ryddet vi vekk stein og pukk fra steinfyllingen inntil huset, la et lag med leire i bunnen, la så på et lag med gressklipp og hestemøkk, fylte deretter på jord og plantet.
Det er nå mellom 25 og 20 år siden.Tre roser er gått ut. Resten har klart seg i alle disse årene.
To av dem som er gått ut, er slyng- eller klatreroser. Så lenge de levde, hadde de et imponerende blomsterflor og overoppfylte alle forventninger.
Og det enda de ble kjøpt på EPA i Sarpsborg som hadde billigsalg på restene av rosekolleksjonen. Det var derfor neppe førsteklasses vare vi kjøpte, men det var det vi syntes at vi hadde råd til like etter at vi hadde bygd.
Dessuten har vi alltid følt oss utfordret av det som av mange blir regnet for å være vanskelig eller umulig.
Også de rosa rosene ble kjøpt på EPA samtidig. De lever og blomstrer fortsatt. Alle tre.
En lav rød rose fra samme innkjøpet blomstret villig i omlag 20 år, men er nå borte.
Man kan si at rosene fra EPA - på tross av at de kanskje ikke var av beste kvalitet, og at de ble solgt og plantet med barrot på en ugunstig tid av året - har gitt valuta for pengene.
De dyrere rosene vi har skaffet senere, har ikke imponert oss - eller gledet oss - mere.
Problemet med alle rosene - enten de er dyre eller rimelige - er at man stadig må rydde bort kronblader etter som blomstene visner. Gjør man ikke det, blir det snart utrivelig og rufsete såvel i bedet som på gårdsplassen.
Har man imidlertid tålmodighet og tid til å beskjære og rydde, gir rosene mange skjønnhetsopplevelser og hagegleder. Både for husets folk og for besøkende.