Aubrieta

Foto: Kow d.e. 260509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Bildet lyver. Hageputa er blåere enn bildet forteller.

I vårt naboskap er det noen fantastisk fine hageblåputer i steinbed og tørrmurer.

Hvor de får nødvendig fuktighet fra, kan man lure på.

Fruen i huset fikk for en del år siden noen beskjedne rotstiklinger av en kollega.

Vi plantet og regnet med umiddelbar suksess, men planta "stod stille" i flere år.

Til slutt hadde vi nesten gitt den opp, men så kom den, og i dag er den jo slett ikke verst.

Etter blomstring skal vi få tatt noen rotstiklinger for å sikre formering, lenger liv og fargesterke innslag i et steinbed og en skråning som vi har.

Norsk Hageleksikon anbefaler å sette stiklingene i potter for senere utplanting. Det rådet skal vi følge.

I pottene skal stiklingene få sandblandet, kalkrik, porøs og luftig muldjord på veldrenert underlag, slik hageleksikonet foreskriver.

Det er omtrent det motsatte av det jordsmonnet planta på bildet har. Den står i stiv leirjord. Det var vel helst derfor det tok tid før den kom i gang.

Men i dag klarer den - som bildet viser - også slik jord.

Vår blåpute står der hvor vi deponerer snøen om vinteren. Vi har vært redd for at den skulle ta skade av de hardpakkede snømassene, men erfaringene tyder på at den har hatt nytte av dette snødekket, for frostskader har vi hittil vært spart for.

"Alt om hagen" anbefaler beskjæring av stenglene etter blomstring, men det har vi foreløpig ikke gjort. Kanskje blir det nødvendig nå når veksten har satt fart.

Vår vane tro, vet vi ikke hvilken sort vi har.

Er det Kong Waldemar? Blaumeise? Eller kanskje Tauricola?

Valder er det trolig ikke, for den er vel høyere?
Det finnes sikkert ekspertise der ute.