Svenske farger

Foto: Kow d.e. 170509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vårvortemelk (Euphorbia) og Honningknoppurt (Centaurea montana) utgjør i fellesskap de svenske fargene. Bildet er for effektens skyld tatt på den norske nasjonaldagen.

Som vi har skrevet noen ganger, har vi en del planter som sjøl bestemmer hvor de vil stå. Noen av dem har bestemt at de vil stå både her og der - gjerne over alt i hele hagen.

To av disse er vårvortemelk og knoppurt. De sprer seg som ugress, men vi har i de fleste tilfelle latt dem få leve videre på de plassene de har valgt seg. I stedet for å "tynne" planter, er vi påpasselige med å fjerne visne blomster før de får anledning til å sette frø.

Skjønt,det lykkes bare sånn måtelig.

Plantene på bildet har slått seg til i kanten av innkjørselen. Der har de funnet seg en plass "mellom" steinene i steinbelegningen. Jeg skriver "mellom" i anførselstegn for steinene ligger tett i tett med kun et partre milimeters avstand som følge av den utsparringen på steinene som skal sikre at den fineste fugesand skal kunne vegen ned i fugene.

Vår vortemelk, for å si det sånn, er trolig euphorbia cyparissias, sypressvortemelk. Norsk hageleksikon anbefaler at den plantes i "gamle, 40-50 cm lange kloakkrør som holder planten innenfor bestemte grenser", men det hjelper jo ikke mot formering ved frøspredning. Så man må passe på og sørge for at de bare får slå seg til der man vil ha dem.

Det samme gjelder honningknoppurten, centaurea montana, som sprer seg både ved hjelp av frø og "underjordiske teger" som hageleksikonet kaller det, og derfor kan "spre seg som ugress".

De ikke bare kan gjøre det, men gjør det, og i motsetning til en del av sine artsfrender, er plantene usedvanlig hardføre.

Hard tilbakeskjæring etter den første blomstringen, gir nytt blomsterflor etter en tids tilvekst, men dobbelt blomstring, gir selvfølgelig også dobbelt arbeid med å fjerne visne blomster og frø.

Hvis man da ikke vil ha blomstereng. Det får man fort - både av vårvortemelk og honningknoppurt.