tirsdag 23. juni 2009

Sjenert bondepion


Foto: Kow d.e. 150609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Gammel bondepeon som har fulgt slekten Grasto.

Nederst: Vakker, men visner fort.





De sterkt røde bondepeonene (paeonia festiva) har blomstret ferdig allerede.Det er litt tidligere enn vanlig. Dessuten har de flyttet på seg.
"Typiske solskinnsplanter, men tåler litt skygge," skriver Norsk Hageleksikon om peoner.
Det trodde vi også. Derfor ble bondepeonene plantet på et lyst sted. Hvor det forøvrig var lett å nyte synet av dem og komme til og vanne.
Men der har de fleste nå gått ut. Trolig som følge av bladflekksyke og rust.
Et par som holder stand, står i ly av Kolkwitzia og Snøballkrossved.
Det betyr ikke at de røde peonene forøvrig er ute av hagen. Nye planter er dukket opp i ly bak Forsythiabusken og til og med i det skrinne jordsmonnet i skyggen av tre bulkemispler som man ellers skulle tro ville ta det som er, av så vel lys som vann og næring.
Der har vi trolig igjen for at vi har en svak karakter og ikke har hjerte til å fjerne frøkapslene fra peonene.
For det første er kapslene dekorative, for det andre bidrar de til nye generasjoner planter - planter som nedstammer i rett linje fra de opprinnelige "famileplantene", og trolig med samme egenskaper som dem, altså nesten "identiske" med dem vi hadde med oss da vi flyttet hit.
Som tidligere beskrevet har bondepeonene en lang historie i vår familie. Se innlegget Peoner med familietradisjon.
Min kones bestefar som eide småbruket "Bjerkholt" på Sandbakken i Skjeberg, var fetter - eller søskenbarn som vi sier i vår familie - av min farmor. De tilhørte begge den opprinnelige familien "Grasto" som hadde navn fra husmannsplassen "Grasto" under den adelige sætegården "Hafslund" på Skjebergsiden av Sarpefossen.
De røde bondepeonene fra "Bjerkholt" er m.a.o. mer enn noen tilfeldige planter med vakre blomster.
De representerer en slags rød tråd i den livsveven som min kone og jeg, og våre forfedre og etterkommere alle er en del av.
Man kan spørre seg hvordan peonene kom til Bjerkholt.
Det var ikke så valig å kjøpe planter før krigen på våre kanter. Man byttet eller fikk.
Noen ganger "stjal" man stiklinger og rotskudd. Det måtte man gjøre ellers grodde de ikke.
Der fulgte nok folket på "Bjerkholt" tradisjonene. Dessuten var de sparsommelige. Penger til blomster ble høyst sannsynlig ansett som sløseri.
Hvem fikk de eventuelt plantene av?
Andre slektninger - som de hadde legio av?
Ikke usannsynlig.
Slik sett kan plantene faktisk ha befunnet seg i familiens eie mye lenger enn vi kjenner til.
Om det forholder seg slik, får vi aldri vite, men det er interessant å spekulere.

4 kommentarer:

  1. Hei! Jeg er en Skjeberg-jente som har bodd i Stockholm i 18 år. Hageintressert med to hager (en villahage i kupert terreng der jeg bor og en hage i skogbrynet på hytta der det er mye sten og småfjell). Jeg ville bare si at jeg koser meg når jeg leser bloggen din! Det er lärerikt og intressant å lese om hagen din og samtidig veldig koselig å lese når du skriver om mine/dine hjemtrakter. Sandbakken er jo veldig näre Höisand der jeg tilbrakte mine förste 20 år og der jeg fremdeles tilbringer en del av feriedagene mine. Önsker deg en riktig god sommer og jeg gleder meg til fremtidige blogginnlegg! Takk for at du deler med deg av hagen din og kunnskapen din! Mange hilsener fra Nora

    SvarSlett
  2. Hei, hageinteresserte Skjebergjente. Hyggelig å høre fra deg, og takk for pene ord. Har du kikket på SarpsborgNotater? Der skriver jeg også fra tid til annen om ting som kan være av interesse for en som har røtter i Skjeberg.
    Ha det godt!

    SvarSlett
  3. Flotte blomster! Skulle gjerne hatt et eksemplar av disse, slik at planten kom "hjem" igjen. :)

    Hilsen Anita som er nåværende eier og bosatt på Bjerkholt.

    SvarSlett
  4. Hei, Anita. Dette må vi kunne ordne - så sant peonene har tålt den harde forvinteren. Og det har de nok.
    Min tippoldefar, Johan Julius Olsen, er også oppført med Bjerkholt som bosted i en av folketellingene. Men det var før Anton Grasto kjøpte stedet. Min kones og min tilknytning til Bjerkholt er - som du skjønner - "massiv". Ha det godt.

    SvarSlett