Sidensvansene har ikke reist

Foto: Kow d.e. 261209 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Noen av sidensvansene har samlet seg i bjørka i bakkant og venter på klar bane. Så snart jeg har trukket meg vekk, kommer de i samlet flokk og slår seg ned i cotoneasterbuskene hvor det fortsatt henger saftige bær.

Tidligere har sidensvansene i flere år kommet sent på høsten, ribbet trær og busker for bær og dratt sin veg.

I år har de tydeligvis blitt værende i nabolaget.

Om det skyldes klimaet, at det er ekstra rikelig tilgang på bær eller andre forhold, er vanskelig å ha noen formening om.

Men det henger fortsatt bær på trær og busker.

Og det er de tydeligvis klar over.

Flokken slår seg ned i hagene i nabolaget, letter samlet og finner en ny hage. Og plutselig kommer de til oss.

Da jeg hadde vært ute og måkt snø et par timer eller mer, slo de seg helt uventet ned i cotoneasterbuskene like ved innkjørselen hvor jeg holdt på.

Det kunne nesten se ut som om de betraktet meg som en del av naturen.

Men når jeg måtte tippe snøen like ved dem, fløy de.

Da dette hadde gjentatt seg et par ganger, hentet jeg kameraet.

Men da kom de ikke igjen, men satte seg i bjørketreet bak naboens hus og ventet på klar bane.

Der satt de til en skjære - som trolig følte at de fremmede fuglene hadde trengt inn på dens område - fløy skrattende og med god fart rett mot treet hvor de satt.

Da lettet de og forsvant.

Men de er fortsatt i området.

For i dag var noen - men riktignok ikke så mange som ellers - på plass i cotoneasterbuskene igjen. Hvor det fortsatt er røde saftige bær.

Bare bærene nå ikke har gjæret.

Har de det, kan vi komme til å få rene fyllekalaset i hagen.

Og det er neppe sunt nå i kulda.

Vi er lovet ned mot 20 minusgrader de nærmeste dagene.

Skjønt, kommer man fra den russiske taigaen eller tundraen, er minus 20, kanskje ikke så avskrekkende.