Hortensia

Foto: Kow d.e. 03082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skyggefullt står den, og "gal" jord har den, men blomstrer gjør den.

Hortensiabuskene pynter pent opp der de står i bedkanten mellom den steinbesatte gårdsplassen og "svaberget" som er dekket av klatrehortensia.

Jeg liker hortensia (hydrangea). Men den skal være hvit.

Årsaken til denne fascinasjonen er trolig at hvit hortensia minner meg om min barndoms - eller riktigere ungdoms - hage på Hafslund i Skjeberg - som i dag er en del av Sarpsborg.

Min fars ugifte søstre hadde hvit hortensia i hagen ved min fars barndomshjem på Borgenhaugen. Et par kilometer unna. En hage som han beplantet, utformet og stelte i sin ungdom. Og da han før krigen bodde der sammen med min mor og meg .

Egen hage

Da han bygde og fikk egen hage i 1939 , plantet han frukttrær og dyrket poteter og grønnsaker. Men han hadde også prydbusker og dyrket blomster. I stor stil. Han hadde masser av tradisjonelle stauder, og han fylte hver ledig jordflekk med sommerblomster av egen produksjon. Han sådde i store kasser. Hver vår.

Men hortensia kan jeg ikke huske at vi hadde. Før på 1950-60-tallet. Da hentet han stiklinger fra barndomshjemmet og satte langs nord- og vestveggen. Helt inne under takskjegget. Altså på de tørreste stedene på tomta.

Jeg spådde at de ville få det for tørt. Men stiklingene slo rot og kom seg, og plantene står der den dag i dag.

Nøysomme og villige

Det er fra disse jeg har hentet rotskudd og stikliger. For mange år siden.

Ut fra beskrivelsen i den hagelitteraturen jeg har tilgang til, klarer jeg ikke å avgjøre hva slags hortensiabusker jeg egentlig har.

Heller ikke de hagerelaterte nettstedene er utvetydige.

Om det er buskhortensia (Hydrangea arborescens) fra USA eller "vanlig" hortensia fra Det fjerne østen, vet jeg altså ikke.

Mine foreldre kalte buskene for skyggehortensia.

Og det har jeg også gjort. For de blomstrer like rikt i skygge som i sol.

Ikke er de kresne når det gjelder jordsmonnet heller.

Trives best i nærings- og humus-rik, kalkfattig og fuktig jord sier hagelitteraturen. Men våre står i en et smalt og relativt grunt bed med fjell som skråner som et svaberg, på den ene siden, og den steinsatte gårdsplassen på den andre.

Jorda er stiv og hard.

Der konkurrerer buskene om næringen og fuktigheten med klatrehortensia, orientvalmuer og ulike sukkulente kantplanter.

Gjødsel får de lite av for å unngå det bare blir stammer og bladverk.

Men de karrige kårene ser ikke ut til å påvirke trivselen i negativ retning.

Beskjæring Buskhortensiaen trenger ikke beskjæring, heter det. For når det gjelder noen arter, vil beskjæring fjerne de fleste knoppene som skal blomstre neste år fordi busken blomstrer på fjorårets kvist. Det anbefales derfor at man beskjærer ved å fjerne den ene halvparten av stammene ett år og den andre halvparten neste år.

Det rådet har jeg ikke fulgt.

Noen stammer har jeg latt være, men de fleste har jeg stusset for å få lavere busker og mer frodig vekst. At buskene blomstrer rikelig på tross av denne behandlingen, tyder vel på at det er hydrangea arborescens jeg har. Denne arten får etter sigende, blomster på ny ved.

Herdighet og sykdommer

Både buskhortensianen - og klatrehortensiaen i bakkant - klarte den harden vinteren bra.

Det var ubetydelig med død ved.

Den delen av klatrehortensiaen som befinner seg i sollyset øverst på fjellveggen og oppe på bergkanten, blomstret rikt .

Tidligere år har de buskene som står lysest, hatt lysere blader enn den planta som står mest skyggefullt. I år er det ingen forskjell å snakke om.

Det kan vi ventelig takke regnet for. Det har kommet jevnlig gjennom sommeren - og i rikelige mengder.

Det har plantene øyensynlig satt pris på. De er frodige og fri for sykdommer og utøy.

Og: Blomstene har holdt seg hvite og pene lenger enn vanlig. Selv om de henger med hodene etter kraftig regnvær.

Når sola kommer, retter de seg opp igjen. Også den som står i skyggen.

Se også Fin hortensia i skyggen