Det lar seg ikke benekte: Sommeren er over. Nattefrosten er her.
Urner og potter inn
Når blomkarsen fryser
Foto: Kow d.e. 17092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Nypene på de uglesette rynkerosebuskene er ikke bare sunne, men også vakre. De lyser opp i hagen.
Nypene står ikke tilbake for blomstene når det gjelder dekorativ verdi.
Jeg liker høsten.
Fargene, markens grøde - og at naturen går til ro.
I dag legger mange hageiere avgjørende - noen til og med utelukkende - vekt på det dekorative.
For meg er høsting av "naturens gaver" er vesentlig del av hagearbeidet. Og hagegleden.
Barbering og halshogging
Jeg kombinerer gjerne det dekorative med det nyttige.
Derfor gir jeg nødig avkall på rynkerosene. Som i følge ekspertene skal utgjøre en trussel mot vår stedegne vegetasjon.
Men hva er stedegent? Og opprinnelig?
Hvem kan nevne meg planter som er opprinnelig og genuint norske?
Men planter må naturligvis holdes under kontroll.
Det gjelder burot, høymol, tysskål og annet ugras. Og det gjelder rynkeroser.
Men det er - og bør være - forskjell på barbering og halshogging.
Spre ikke frøene
La meg si det slik: Jo flere som bruker nypene som rynkerosene produserer, desto mindre blir sjansen for uønsket spredning.
Kokte frø spirer neppe.
Men tar man seg jobben med å fjerne frøene før fruktkjøttet brukes, må frøene destrueres. Selvfølgelig. F. eks. ved koking før de kastes. Enten endestasjonen er komposten eller søppeldynga.
De nypene som står ytterst ved vegen, bruker jeg ikke til mat.
Men etter de par første frostnettene plukker jeg dem. Da slipper de lett.
Disse nypene legger jeg i en plastsekk til råtning. Etter en vinter ute i kulda i plastsekken, er både fruktkjøtt og frø - så vidt jeg kan bedømme - omdannet til gjørme uten spireevne.
I alle fall har ikke jeg vært plaget av uønsket spredning fra slik masse.
Sunt og godt
Mat av nyper er sunt. Også kokt mat, har jeg lært. Selv om C-vitamininnholdet minsker noe ved varmebehandling.
Saft kan lages uten at frøene - eller "lusene" som de gjerne kalles - fjernes først.
Skal man lage marmelade eller syltetøy, bør man nok gå den møysommelige, men sikre, vegen å åpne nypene og fjerne frøene før fruktkjøttet kokes.
Slår man opp i Henriette Schønberg Erkens "Stor kokebok for større og mindre husholdninger" (Aschehoug, 1934) finner man følgende oppslagsord som gjelder nyper: Nyper hermetiske, nypegrøt, nypeis, nypepuré, nypesaft, nypesuppe, nypesuppe næsten, nypesyltetøy I og II, nypevin.
Altså noe for en hver smak.
Nypesaft
Schønberg Erkens oppskrift på nypesaft, er enkel og grei:
"1 liter nyper
1 1/4 liter vann
sukker
Nypene vaskes og renses; settes over ilden med vannet og småkoker til de er møre, ca. 1 time.
Vrides i klæde, og saften måles. Til 1 liter saft tas 375 gr sukker; koker over sterk varme 1/4 time, skummes godt.
Has varm på varme, tørre flasker, korkes og lakkes."
Min bemerkning: Sukkermengden kan reduseres. Spesielt hvis nypene har vært utsatt for kulde før de kokes. Da øker det naturlige sukkerinnholdet.
Diabetikere kan erstatte sukker med søtstoff. Etter smak.
Lykke til.
Grevlingen endevendte ikke hele plenen på én gang. Den begynte forsiktig i hjørnet ved buddeleiaen. Men da den først hadde fått smaken av godsakene - hva det nå enn må være - gikk den grundig til verks. Over hele plenen.
Plenen i den øverste delen av hagen, har sjelden vært så fin som i år.
I våres gav jeg den en god toppdressing av en blanding av egenprodusert kompost og innkjøpt kugjødsel og plantejord. Det har den åpenbart satt pris på.
Dessuten har frøet - som jeg har lagt i de mange "lappene" jeg har laget for å tette hull etter tidligere grevlingherjinger - spirt.
Mosen har fått dårligere levevilkår, og gress, kløver og andre grønne vekster som tåler noen omganger med gressklipperen, har skapt en grønn,fin, slitesterk gressmatte som både barnebarna og vi voksne har hatt glede av.
I fred - en stund
Og under over alle under. Vi fikk ha plenen i fred. I våres. Og i løpet av sommeren.
Men hvor lenge var Adam i paradis?
Ikke før hadde september dukket opp på kalenderen, så meldte grevlingen sin ankomst.
Først gravde og rotet den litt borte i det ene hjørnet.
Og i et anfall av naiv optimisme trodde vi at den kanskje ville nøye seg med det.
Men det var en feilvurdering vi raskt ble rykket ut av. To netter seinere, endevendte den størstedelen av plenen.
For - jeg vet ikke hvilket - år på rad.
Ikke bare hos oss
Grevlingbesøk er ingen eksklusiv opplevelse her vi bor.
Naboene har også besøk. Men det er det ingen trøst i.
Og: I går snakket jeg med en som bor ganske langt fra oss - på en annen kant av kommunen og helt nede ved sjøen.
Han kunne fortelle at han hadde jevnlige besøk og fikk hagen ødelagt han også. Dessuten hadde han funnet et ihjelbitt pinnsvin i hagen. Opplagt grevlingens verk, mente han. Og det tror jeg på for den har drept et pinnsvin hos oss også. Tidligere. Vår venn veterinæren er i alle fall ikke i tvil om hvem synderen var.
Også hageeierne på Nesodden får plenene oppgravd og endevendt av grevling - skal vi tro lokalavisa.
Viltnemnda
Av dette trekker jeg den konklusjon at det er altfor mange grevlinger i området.
Det er vel ikke noe annet å gjøre enn å kontakte viltnemnda for å få fanget et eller flere individer.
Nemnda har trådt hjelpende til før.
Se tidligere innlegg: Grevlingen ødelegger som aldri før, Grevlingen herjer og Hagens fiender
NB: Etter som innlimingsfunksjonen for tiden ikke virker som den skal, får jeg ikke limt inn lenker. Finn de nevnte innleggene ved å bla under etiketten "Dyr i hagen".
Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
De tre engletrompetplantene har vært store, fine og "frodige" hele sommeren. Men uten blomster. Den store i bakgrunnen fikk vi i fjor av vår svigerdatter som hadde fått den av sin tante i Kristiansand. De to i forkant har vi dyrket fram fra stiklinger tatt fra planta i bakgrunnen. De tre plantene er m. a. o. nært beslektet.
Jeg hadde gitt opp å få blomster på noen av de tre plantene i år, da jeg den 25. august fant denne lovende knoppen på den største planta. I seneste laget, men kanskje ville det bli en blomst likevel? Hvis været skulle vise seg å være gunstig?
Og så: Et par-tre dager senere dukket det opp enda to blomsterknopper. Foreløpig er de ikke mer enn to-tre centimeter lange. Men likevel. Nå nærmer imidlertid nattefrosten seg med raske skritt.
Engletrompetplantene våre har tilsynelatende hatt det godt.
De har stått lyst og solrikt, men inne i kroken ved utepeisen. Inntil leveggen. De har derfor vært skjermet for nordavinden og har heller ikke vært altfor mye utsatt for sønnavvinden som feier innover fjorden og kan være ganske sterk.
Den store planta står i et ganske rommelig kar, og har godt med jord om "føttene". De to små står i litt store potter.
Alle tre er blitt vannet jevnlig. Både av naturen selv og av husets "gartner". De har aldri vært tørre slik at de har "hengt med bladene" for eksempel.
Men blomster har de ikke satt.
Før altså nå. Helt på tampen av utsesongen. Når nattetemperaturen kryper faretruende langt ned mot null.
I går morges sa den gammeldagse, "manuelle" gradestokken på sørveggen at det var 4 grader, mens det elektroniske termometeret på nordveggen, nøyde seg med 6,6.
Fortsetter det sånn, kan det bli vanskelig for knoppene å utvikle seg videre og slå ut i blomst før nattefrosten er over oss.
Vi krysser fingrene, frykter det verste - og håper det beste.
Tvi. Tvi.