Nesten utrolig

Foto: Kow d.e. 11062011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Revet opp og egentlig "døde", men bøyer seg oppover i vekstretningen.

Parkslireknen sender sine rotskudd stadig lengre utover, og jeg tråkker rundt i bedet der de har spesielt gode vekstvilkår, og river opp skudd etter skudd.
Prosessen må gjentas stadig vekk. For parkslireknen gir seg ikke.
Men det gjør ikke jeg heller.
Sist fredag foretok jeg et nytt "raid".
Egentlig var jeg opptatt med noe annet, så jeg knekte noen av de skuddene jeg dro opp, og la dem på bakken så lenge for å putte dem i en mørk sekk så snart jeg fikk tid.
Skuddene ble liggende på steinsetten i hjørnet ved garasjen til dagen etter.
Da jeg kom for å ta meg av dem, fikk jeg meg en overraskelse.
Det hadde riktig nok regnet, men uten den aller minste kontakt med jord hadde skuddene - som var like struttende friske - og toppene som jeg hadde knekt og bøyd, strukket seg oppover i vekstretningen.
Hadde de blitt liggende, ville de vel bukket under i sol og vind etter en stund, men de gav seg altså ikke sånn uten videre.
Maken til livskraft skal man lete lenge etter.
Å kaste friske stengler av den svartelistede planta på komposten eller i naturen frarådes på det sterkeste.
Da er sjansen stor for at de slår rot og etablerer seg.
Råtne eller tørre planter derimot, er etter min erfaring, ufarlige.
Men man bør - om mulig - holde et øye med hva som skjer slik at man ikke bidrar til spredning av dette meget livskraftige "ugraset" som jeg - og mange med meg - dessverre har vært uvitende nok til å dra inn i hagen.
Det er et påfunn jeg gjerne skulle ha ugjort.