Meget fertile mispler

Foto: Kow d.e. 01102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mispelbær med utrolig spireevne. Nå må sidensvansene komme.

De store cotoneasterbuskene - eller riktigere sagt: trærne - har uanselige blomster, men masse iøyenfallende frukter fulle av spirevillig frø.


Dekorative så lenge de henger på trærne, men plagsomt spirevillige når de havner på bakken.

Vi har flere cotoneaster- eller mispel-busker.
Et par lave med glatte, blanke blader har vi plantet ved hjelp av enkle rotskudd. De er nå frodige omfangsrike busker med dekorative, overhengende greiner som må holdes i sjakk med hagesaksa.
Og så har vi vintermispel - eller Cotoneaster dammeri, som den heter. En krypende, tettvoksende, eviggrønn busk som på få år dekker store områder og er hardfør her i kystsonen.
Andre, med ru, bulkete blader - trolig cotoneaster bullatus - har sannsynligvis kommet luftvegen. De blir fire-fem meter høye, og har masse røde bær som spirer utrolig villig.
Og vi har tre store busker - eller trær.

Pent
Når cotoneasterbuskene står med friskt, grønt løvverk og er tettpakkete med røde bær, er de meget dekorative.
De bringer uvegerlig tankene hen på jul.
Problemene er at bærene er så mange, og at de spirer så villig. Under enkelte av trærne og buskene er det en tett "underskog" av små contoneasterplanter som må lukes opp så snart de kommer til syne.
Venter man for lenge, slik at de har fått etablert seg skikkelig, yter de motstand. Blir for mye av rotsystemet igjen i jorda, vet man aldri om disse utrolig fertile plantene kan skyte nye skudd.

Sidensvans og trost
I fjor havnet uvanlig mange av bærene på bakken.
Husets gartner har derfor i år hatt en mer omfattende lukejobb i stein- og staudebedet enn vanlig er.
Årsaken er nok at sidensvansene ikke gjorde jobben sin i fjor.
År om annet kommer store flokker av sidensvans og koser seg med cotoneasterbærene.
Også ulike arter trost gjør et visst innhogg.
Men jeg er redd at frøene fortsatt er spiredyktige når de kommer ut igjen, og da er de jo også ferdig gjødslet.
Slik spres disse buskene og trærne over store områder uavhengig av menneskelig hjelp.

Kommer de i år?
Trostene forsyner seg jevnlig.
Det har de gjort lenge allerede, men det monner liksom ikke.
Så nå venter vi på sidensvansene.
Både på grunn av den jobben de skal gjøre, og fordi flokkene med flere titalls - ja, opp til hundre - fugler er et mektig syn.
Og avgir et øredøvende vingesus.
I 2008 var de her 23. oktober. Året etter kom de mer enn en måned senere.
Og i fjor uteble de.
Skjønt, noen få individer holdt til her en stund i fjor også, men noen flokk å snakke om, hadde vi ikke på besøk.
Nå håper vi at de kommer "mannssterke" i år.
Maten henger på trærne og venter.