Naturens egen kunst

Foto: Kow d.e. 01102011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her har ingen skulptør vært på ferde. Jeg syns likevel at begrepet skulptur er dekkende for denne rota som er dekorativ, men kanskje likevel burde vært fjernet.

En del av vår tomt er kledd med skog.
Skogen står ganske tett innpå huset.
Både før vi bygde og i åra som er gått siden den gang, har vi felt noen trær der.
Bl.a. et par-tre altfor store og nærgående graner og furuer.

Dekorative, men ...
Et par av stubbene har vært rene kunstverkene.
Og med min svakhet for det vakre - og det aparte - har jeg sett på stubbene som skulpturer i naturens egen skulpturpark.
Det har kanskje straffet seg.

Maur
For røtter morkner.
Og morkne røtter er fine oppholdssteder for maur.
Ikke bare skogsmaur, men også stokkmaur.
Har man dem i naboskapet, er det stor sjanse for at man får dem inn i huset.
Og da kan det være vanskelig å bli kvitt dem igjen.

Ny skulptur
Det siste grantreet vi felte på skogdelen av tomta, etterlot en fin stubbe.
Nå når barken er borte, og snø og regn har skurt stubben rein, er den blitt riktig dekorativ.
Bør den likevel fjernes?
Før maurene finner fram til den?
Merkelig at de ikke allerede har gjort det, forresten, for det finnes masser av dem på og i skogbunnen og i haugen av kvist som skal males opp til kompost.

Førsteslagstaktikk?
Men hvordan fjerner en gammel mann en solid, gjenstridig stubbe?
Uten stubbebryter og hjelp av eksperter?
Hvor mye tid, krefter, arbeid og penger skal man legge i det?
Med motorsaga kan jeg redusere stubben en del.
Da får jeg også litt ved.
Men hva med det som er under bakken?
Blir ikke det ideelt for maurene å lage ganger og hus i?
Kanskje er det - når alt kommer til alt - like godt å la naturen gå sin gang og håpe på at maurene holder seg vekk?
Og skulle de komme, vet jeg jo hvor fienden er og hvor den skal bekjempes.
Da gjenstår det strategiske spørsmålet: Skal jeg velge førsteslagstaktikk, eller vente på fienden og ta den hvis den kommer?