Sidensvansene er her

Foto: Kow d.e. 27102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Sidensvansene har slått seg ned i et stort tre på trygg avstand og venter på at jeg skal gå inn slik at de kan slippe til i matfatet.

Her sitter to speidere som flokken sender ut for å sondere området og prøve ut om det medfører fare å forlate den trygge tretoppen.

De røde, innbydende bærene på misplene er allerede blitt betydelig færre, men ennå er det mange igjen.

Sidensvansene er kommet.
Da jeg var ute en tur ved 9-tiden i dag morges, hørte jeg lyden av vingeslagene fra flokken som ble skremt opp fra cotoneasterbuskene hvor fuglene fråtset i lekre røde, saftige bær.
Da jeg omsider fikk hentet kameraet, satt fuglene avventende i toppen på et tre på den motsatte siden av naboens hus.
Der satt de lenge.
Bare avbrutt av en og annen speider eller spion som de sendte ut fra tid til annen for å teste forholdene.
Var det trygt å fly ned til de fristende bærene, eller burde de bli sittende?
En gang sendte de ut to speidere som slo seg ned i mispelbuskene på vår tomt, men likevel så langt unna at jeg bare fikk et dårlig fjernbilde.
Lysforholdene var forøvrig dårlige i grålysningen, og bildene ble dårlige.
Denne gangen også.
Fugleflokken oppnådde derfor det den ventet på.
Jeg gav opp og gikk inn.
Da kom de.
Fra vinduet i 2. etasje kunne jeg konstatere at hele flokken var i aksjon en god stund til den ble skremt av et eller annet og fløy tilbake til det høye, trygge treet bak naboen hus.
At det ikke skal være mulig å få et ordentlig bilde av disse vakre fuglene som hjelper oss med å bli kvitt en del av bærene med de plagsomt spirevillige frøene.
Vi skulle så gjerne ha takket for hjelpen med et godt bilde som viser fuglen med den flotte fjørdrakta og den elegante fjørtoppen på hodet.
Men dengang ei.
Greta Garbo var rene eksibisjonisten i forold til de sidensvansene som besøker vår hage år om annet.
Årets delegasjon var ikke bedre enn tidligere års.
Dessverre.