Toppdressing

Foto: Kow d.e. 26102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Komposten er spredd utover plenen.

Ved hjelp av regn og snø siger komposten ned og danner et næringsrikt og fruktbart lag oppe på den eksisterende bakken.

I våres gav jeg plenene et lett dryss med kompost.
Det hadde nok sin positive virkning, for de har sjelden vært så grønne og friske som i år.
Noe det evindelige regnet også har bidratt til, selvfølgelig.
Men den næringsrike komposten har nok hatt sin virkning.
Spesielt der hvor mosen har vært særdeles hardnakket.
Nå har den øverste plenen fått et nytt lag.
Jordlaget der er fra før ganske tynt.
For ikke å få for stor høydeforskjell og skråning mot naboen, og for å tilpasse terrenget til høyden på grunnmuren, ble denne delen av hagen fylt opp med store steiner.
Oppe på - og så godt det lot seg gjøre, mellom - steiene ble det lagt et tjukt lag med blåleire.
På toppen av leirelaget ble det så fylt jord.
Påfyll av jordforbedrende kompost kommer derfor godt med.
Det gjør jordlaget tjukkere og tilfører næring til gresset og til de buskene som er plantet på og rundt plenen.
Det ser ikke pent ut når komposten er strødd ut, men på denne tiden av året brukes ikke plenene likevel, så det sjenerer ikke.
Regn og snø hjelper etter hvert til slik at næringsstoffene kommer på plass før neste utesesong.
Om våren gror dessuten gresset fort og skjuler kompostlaget.
Små trebiter og annet som ikke er blitt formuldet, tar gressklipperen seg av neste gang plenen slås.
Noen trestykker slås i stykker, andre havner hele i oppsamlingsposen sammen med avklippet som i sin tur havner i komposten.
Eller som mulch mellom bringebærene eller rundt solbær- og ripsbuskene.
Slik får de en ny sjanse til å bli omdannet til jord som kommer vekstene i hagen til gode.