Klikk på bildene for
å se større versjon
Forsøksfeltet for innsamling og registrering av roser ved universitetet på Ås, ligger et stykke oppe i bakken, nær kirken. Kirkealléen ses i bakgrunnen.
Unni Dahl Grue (t.v.) og Eva Vike som begge arbeider med ulike sider av prosjektet, orienterte og tok deltakerne med på en interessant kulturhistorisk tur langs rosebedene.
13 personer hadde funnet vegen til rosehagen for å høre om og se gamle roser fra Østlandsområdet. Det var akkurat passe til en tur mellom rosebedene.
Det fins roser av mange slag. Her er en av rosene som er med i prosjektet ved UMB.
Og hvem ville ikke hatt en skjønnhet som denne i hagen?
For om lag ti år siden begynte Norsk Roseforening å registrere gamle roser på Østlandet.
Roseforeningen innledet et samarbeid med universitetet på Ås, og i 2007 startet universitetet prøvedyrking av gamle roser som Roseforeningen hadde samlet inn.
Innsamlingen skjedde ved at Roseforeningen hadde stands på ulike arrangementer.
Dit kunne folk komme med roser som de mente var gamle tradisjonsbærere.
De rosene som representantene for prosjektet ved UMB fant interessante, ble tatt med til Ås og vurdert videre.
Et stort antall av dem fins nå på prosjektområdet ved universitetet.
Vokser som de vil
I de ti årene som har gått, har prosjektmedarbeiderne samlet seg betydelig kunnskap om rosene.
Både om opphav, utbredelse, egenskaper, krav til stell - og prydverdi.
Rosene i rosesamlingen på Ås, ble beskåret første året, seinere har de fått vokse som de vil i samsvar med sin egenart.
Rosene sprøytes ikke - verken mot lus eller sopp - eller andre plager.
De gule rosene utgjør imidlertid et unntak.
De er særlig utsatt for soppangrep i fuktig vær og sprøytes med Euparén.
Mange slag
Buskroser er forøvrig robuste - og gjerne engangsblomstrende.
Noen har enkle blomster, andre har fylte blomster og står ikke tilbake for foredlede hageroser i skjønnhet. Noen blomstrer kort, andre beholder blomstene lenge.
Det er store variasjoner.
Fullgjødsel og kalksalpeter
I rosehagen på Ås får rosene fullgjødsel om våren og deretter to overgjødslinger med henholdsvis kalksalpeter og fullgjødsel før 1. juli.
For at rosene skal få tid til å forberede seg på vinteren, får de ikke gjødsel om høsten.
Overveldende
De to utmerkede, kunnskapsrike guidene delte gavmildt sine kunnskaper og erfaringer med tilhørerne som fikk høre om opphavssteder, navn på gavemilde hageeiere som har stilt roser til disposisjon, rosenes historie i Norge og navn på personer som har bidratt til rosenes utvikling ute og her hjemme - og mange andre interessante forhold.
Men selv for den som noterte og dokumenterte ved hjelp av kamera, ble mengden av informasjon overveldende.
Ikke tilgjengelig foreløpig
Prosjektmedarbeiderne dokumenterer ved å gjøre erfaringer, samle data og ta fotografier, men dessverre er de akkumulerte informasjonene ikke å finne på data for den roseinteresserte som gjerne vil tilegne seg noe av den kunnskapen som prosjektet har bidratt til å samle.
Foreløpig blir den som besøker rosehagen på Ås, bare møtt av uforståelige nummer for hver rose.
Opplysningene bak numrene er enn så lenge forbeholdt prosjektmedarbeiderne.
Forhåpentlig blir dataene tilgjengelige for allmennheten når prosjektet er ferdig.
Vi får håpe at Norsk Roseforening som har hatt mer enn én finger med i dette prosjektet, sørger for at dataene ikke blir en intern sak på universitetet.
For her har den menige hagedyrker mye å lære.
Spesielt hvis hun eller han er opptatt av tradisjoner og hagekultur.
Interessant
SvarSlett