Store og grådige sniler

Foto: Kow d.e. 24062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Steinene på gårdsplassen er 20 centimeter lange. Da kan du selv regne ut hvor lang snila er.


De brune skogsnilene blir større og større.
Flere og flere.
Og stadig flere blir mørkere - hva det nå kan komme av.

Klipper og klipper
Hver morgen går jeg rundt i hagen med saksa og klipper ihjel de snilene jeg ser.
Som regel er det mange.
Noen ganger skremmende mange.
Som om min stadige jakt ingen innvirkning har.
For jeg klipper ikke bare om morgenen, men også de fleste dager om kvelden.
De fleste uker klipper jeg sikkert et par hundre.
Men det kommer stadig nye til.

Spiser alt
Snilene har nok sine preferanser, men det ser ut til at de er altetende.
De gumler i seg det meste - og åpenbart med stor appetitt.
De ligger 3-4 sammen oppe i margeritene og lobeliaplantene og forsyner seg grovt.
Kronbladene fra orientvalmuene ser ut til å være en lekkerbisken.
Men de er - som nevnt - ingen kostforaktere og spiser stort sett alt.

Flere som ødelegger
Det er ikke bare brunsnilene som gjør ugagn.
De små grå uten hus, og de noe større med hus, er også grådige.
Hagesnilene med hus sitter side om side på innsiden av blomsterurnene eller flere om gangen oppe i plantene, og spiser.
På bladene til pepperotplantene sitter de ofte tett i tett.
Disse snilene gjør nesten like stor skade som brunsnilene.

Boasniler ødelegger også
Også de store skogsnilene og åkersnilene spiser grådig av plantene.
Det samme gjør boasnilene.
Uansett hva ekspertisen sier.
Selv om de også er forslukne åtselspisere, og spiser døde artsfrender, har jeg gjentatte ganger tatt dem på fersken når de har tygget i seg friskt plantemateriale.
Derimot har jeg aldri sett at de har gitt seg på levende sniler av andre slag.
Og slett ikke brunsniler.


Så la deg ikke overtale til å la disse snilene leve i den tro at de skal spise brunsnilene.
Den må ekspertene dra lenger ut på landet med.