Mektig klatrehortensia

Foto: Kow d.e. 03072012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Fjellknausen utenfor inngangen er dekket av en frodig, riktblomstrende klatrehortensia. I bedet foran fjellet mot inngangen og mot gårdsplassen står hagehortensia på rekke og rad.

Selv når den er så å si avblomstret, er blomsterskjermen dekorativ.

Da den ble plantet for mer enn 20 år siden var den et par beskjedne greiner med røtter som ble plassert ved fjellveggen i hjørnet innerst i bedet. I tiden som har gått, har hortensiastiklingene utviklet seg til en mange kvadratmeter stor heldekkende matte som kler fjellknausen med brune greiner, grønne blader og gulhvite blomster.


Vårt hus stod ferdig i 1983.
Da vi etter hvert skulle lage hage og beplante tomta, samlet vi inn planter fra mange hold.
Vi kjøpte relativt lite.
Mest fikk vi fra familie og venner.

Skulle kle fjellet
Klatrehortensiaen (Hydrangea anomala) fikk vi av en av våre svigersønner.
Klatrehortensia har greiner som danner "røtter" som den holder seg fast med og henter næring ved hjelp av etter hvert som den "kryper" fram.
Den er derfor lett å formere.
Vi tok med takknemlighet mot hortensiaen som vår svigersønn hadde hentet i sitt barndomshjem, og plantet den i en liten stripe jord vi hadde anlagt i en sprekk mellom sitteplassen ved hovedinngangen og fjellskrenten midt i mot.
Meningen var at den skulle kle det grovt og brutalt "istykkerskutte" fjellet som bar tydelige merker etter hardhendt behandling.

Litt her og litt der
Og kle fjellet har hortensiaen gjort.
Til de grader.
Etter hvert har den voksevillige planta på et av hagens mest karrige steder klatret opp i lyset og bredt seg utover fjellflaten.
Det heter seg at klatrehortensia trives best i halvskygge, og det har den hatt foran fjellveggen, men nå befinner en stor del av planta seg oppe i det direkte sollyset.
Og der trives den åpenbart godt.
Den vokser og blomstrer.
Der det har vært mulig å finne en neve jord, har den utviklet røtter slik at den har kunnet supplere hovedrøttene ved foten av fjellet, og har kunnet hente næring litt her og litt der etter hvert som den har arbeidet seg framover og dekket stadig større deler av fjellskrenten.
Om sommeren dekker den knausen med friskt grønne blad og store skjermer med gulhvite blomster.
Om høsten er bladene dekorativt gule før de felles.
Og når bladene faller, danner de brune greinene og de tørre blomsterstandene et dekorativt nettverk.
Klatrehortensia utgjør et vakkert - og imponerende - skue.
Hele året.

Kalkfattig jord
Våre hortensia deler jord med to rododendronbusker - som også er store og frodige og blomstrer rikt.
Den sparsommelige jorda de deler på, er meget sur.
Og den blir stadig surere etter hvert som den blir "matet" med barnåler til alle årets tider.
Nåler fra juletreet, nåler fra våre egne bartrær og nåler fra naboens furuer som faller i våre kjøkkenhagebed, havner til slutt hos rododendronplantene - og klatrehortensiaen.
Er det for mye kalk i jorda, blir hortensiabladene lett gulaktige sier hagelitteraturen.
Det forklarer hvorfor bladverket på vår hortensia er så friskt grønt, for i gropa der de står, kommer det aldri kalk.