Nypemarmelade og saft

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Nypene på rynkerosebuskene - altså Rosa Rugosa - er dekorative - og ypperlig råvare for marmelade og saft. Jo flere nyper man bruker til mat, desto mer begrenses spredningen av den svartelistede rynkerosa.

Nypene er plukket. Første steg på veg til matbordet er tilbakelagt.

Ferdig marmelade etter at nypene er kokt og deretter most ved hjelp av matmølla og har fått litt ekstra søtsmak.

Nypene som skal bli til saft, trenger man ikke rense før de kokes, men "dusken" i enden fjernes. Her koker massen etter å ha blitt most i matmølla.

Helse på flaske. God, sunn nypesaft med masser av C-vitaminer.

Det sies at nyper har spesielt stort innhold av C-vitaminer.
Jeg velger å tro på det.
Og tar konsekvensene av det.
Jeg lager nypemarmelade og nypesaft.

Nypemarmelade
Nypemarmelade krever litt forarbeid.
"Lusene" - dvs. frøene - må fjernes.
Jeg deler nypene i to før koking, og bruker en teskje til å grave ut frøene.
De rå frøene, kaster jeg i søpla.
Når jeg har nok nypeskall og nype-"kjøtt", tilsetter jeg vann og koker det hele opp.
Man må holde øye med nypemassen og tilsette mer vann etter hvert som det trengs, for nypene selv frigjør minimalt med fuktighet.
Nypene blir myke, men koker ikke helt i stykker slik at man får en homogen masse.
Vil man ha finmost, "glatt" marmelade, bruker man stavmikseren eller kjører det hele i matmølla til det har slik konsistens som man ønsker.
Etter mosing koker jeg ikke opp igjen, men fyller marmeladen på glass og fryser ned.
Modne nyper er søte, men trenger litt søtstoff.
Certo, Atamon eller andre fortykningsmidler er helt overflødige.
Hvor søt man vil ha marmeladen, er en smaksak.
Man kan bruke sukker, fruktsukker - eller kunstig søtningsstoff.

Nypesaft
Når man koker nypesaft, trenger man ikke fjerne frøene.
Man koker nypene hele, men blomsterrestene - dvs. "dusken" - skjærer eller klipper man av.
Når nypene er myke og er kokt i stykker, kjører jeg massen i matmølla.
Deretter koker jeg den opp igjen for å få mest mulig smak og fruktkjøtt ut av de moste nyperestene.
Når jeg synes at massen er kokt lenge nok, siler jeg fra safta.
Man kan bruke saftklede eller dørslag.
Jeg bruker dørslag og prøver å passere mest mulig av fruktkjøttet.
Det er fruktkjøttet som er godt - og sunt, så det er dumt å la for mye av det havne i komposten sammen med frøene.
Etter at frøene er grundig kokt i to omganger, går jeg ut fra at de har mistet spireevnen og er "ufarlige".
Tar jeg feil i det, risikerer jeg å få rynkeroser både her og der i hagen.
Graver man roseskuddene opp med rota før de blir for store, skulle ukontrollert spredning som myndighetene er så redde for, være avverget.