Klikk på bildet for
å se større versjon
Parkslireknen klarte seg ikke mot den sterke vinden i natt og måtte i bakken.
Det blåste kraftig i natt.
Jeg hørte vinden ule om husnovene.
Men at akkurat parkslireknen skulle måtte gi etter for vinden, må anses som et paradoks.
For slireknen har et det mest dyptgående og kraftige rotsystemet som jeg kjenner til.
Jeg har slitt og strevd for å få opp noen av slireknerøttene, men verken spade eller øks har strukket til.
Røttene er for harde, stikker for dypt og strekker seg for vidt.
Man får av biter - men det monner lite.
Det sies at man trenger gravemaskin for å bli kvitt slirekne.
Men vinden klarte den altså ikke å stå i mot.
Riktignok var det bare den øverste delen av rota som brakk av, men det var da noe.
Nå gjelder det å fjerne frøene og oppbevare rotdelen slik at den svartelistede planta ikke får slå rot og spre seg.
At tre stammer forsvant fra garasjeveggen ved terrassen, gjør ikke noe.
Det merkes så å si ikke.
Det er mange stammer igjen.
Veldig mange.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar