Klikk på bildet for
å se større versjon
Ved til opptenning og "småfyring".
I dag har vi tent opp i ovnen.
Ikke med bjørkeved eller andre kraftige vedkubber, men med småved.
Ved som er så spinkel, eller har så liten varmeeffekt at de fleste neppe ville brydd seg om å kutte den opp eller putte den i ovnen i det hele tatt.
Hos oss er det imidlertid ikke mye som går til spille.
Vi utnytter ressursene samtidig som vi rydder.
"Småved"
Vår definisjon av "småved" er ved som kan kuttes opp med hagesaksa.
Bare de aller tynneste delene av greinene blir til kompost eller havner i den kommunale gropa for hageavfall.
Resten fyrer vi med.
I overgangsperiodene vår og høst får vi god lunk i huset ved å fyre med disse pinnene.
Og om vinteren bruker vi småveden som opptenningsved.
Den kommer altså til nytte.
Parkslirekne
Til og med de tjukkeste delene av de bambusliknende "stammene" til parkslireknen klipper vi opp.
Men først når de er blitt grundig tørre, selvfølgelig.
De er fine å tenne opp med.
Men de er lunefulle!
Legger man dem i ovnen uten å åpne de luftfylte rommene mellom de horisontale delene, smeller det ubehagelig.
Stenglene må derfor enten knuses, slik at lufta slipper ut, eller deles mellom "etasjeskillene".
Kalde netter - og kald dag
De siste nettene har temperaturen vært faretruende nær null.
I går morges var det rim på takene til naboene og på bilene i nabogårdene.
Men ingen av våre mange blomkarseplanter som befinner seg på nord-, vest- og sørsiden av huset, hadde frosset.
Bakken holder formodentlig fortsatt på solvarmen fra dagen selv om det er kaldt i lufta en meter eller to lenger oppe.
I dag var det imidlertid så surt og hustrig på ettermiddagen at den første småveden måtte i ovnen for å lage den ønskelige kosetemperaturen i huset.
At høsten er her, er det ikke lenger tvil om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar