Dompapene rydder

Dompapene har ordenssans.
De rydder blant de frøene og frøskallene som er falt på bakken i vinterens løp.

Eksotisk besøk
I mange år savnet vi dompaper på foringsplassene i hagen.
Hos venner av oss i nordre Frogn var det mange av dem, men hos oss glimret de med sitt fravær.
I år dukket de opp.
Både herr og fru dompap.
Og de har fortsatt å komme.
Det setter vi uendelig stor pris på.
Både den vakre, men noe mer uanselige fru dompap, og den fargesterke herren i familien utgjør et eksotisk innslag i hagen.

Spiser på bakken
På og ved fuglematerne utenfor kjøkkenvinduet er det imidlertid sjeldnere å se.
De har vært der - flere ganger - og har spist solsikkefrø fra sylinderne og talg med frø fra talghjertet som henger der, men ganske raskt hopper de ned på bakken og spiser av solsikkefrøene som har havnet der selv om sylinderne med frø langt fra er tomme.
Kjøttmeis, blåmeis, toppmeis, granmeis og spettmeis - og pilfink og gråspurv - har ikke samme ordenssansen.
De spiser av det som er hengt ut.
Når det en sjelden gang er tomt fordi vi ikke har rukket å fylle på, sitter de forvirret og ser på de tomme sylinderne og skjønner ingen ting.

Naturens gang, men ...
At dompapene spiser på bakken, er vel og bra.
Så lenge de ikke blir spist selv.
Vi har ikke katt.
Det betyr ikke at det ikke er katter i hagen.
7-8 stykker vanker hos oss.
I dag lå det en svart og hvit en, som vi aldri har sett før, og koste seg på verandarekkverket i solsteken.
Det er derfor ikke ufarlig for små fargerike og iøynefallende fugler og hoppe ivrig opptatt rundt på bakken for å plukke frø.
Noen fugler dør i vår hage i løpet av sesong.
Etter noen finner vi fjør og dun - eller et helt skjellet eller et kranium.
Det er vemodig, men tegn på at naturen går sin gang.
Dompapene er imidlertid sjeldne gjester som vi nødig vil miste.
Nå når de tydeligvis har bestemt seg for at de hører til her hos oss.